Kredittkort
Kredittkort er et betalingskort der kortutsteder låner ut penger (eller gir kreditt) til kortbrukeren, som bruker kredittkortet i stedet for kontanter til å betale for varer og tjenester. Et kredittkort er gjerne et magnetkort. Gjennom å benytte et kredittkort, kan man kjøpe varer og tjenester uten å ha tilgang på kontanter, eller for å unngå at bankkontoen belastes umiddelbart.
Når man benytter et kredittkort, vil kortutsteder legge ut for kortbrukeren, og gjøre opp med brukerstedet direkte, mens kortbrukeren i sin tur og orden gjør opp med kortutstederen. Dette betyr at betalingen blir en avtale mellom kortbruker og kortutsteder, og at brukerstedet får oppgjøret sitt i løpet av kort tid.[1] Normalt blir fakturaen fra kortutsteder utsendt og gjort opp månedlig, men et kredittkort kan også brukes til kjøp på avbetaling, noe som betyr at kortbrukeren fordeler tilbakebetalingen over flere måneder eller år. I tilfeller der brukerstedet ikke leverer varen som avtalt, eksempelvis via fjernsalg, vil dermed kortselskapet være ansvarlig for kortbrukerens tapte utgifter.
For å benytte et kredittkort vil man inngå en avtale med en spesifikk bank eller kortutsteder, og undertegne en avtale der betingelser for tilbakebetaling, maksimal kredittramme og andre vilkår for bruk fastsettes. Avtalen fastsetter også hvilken rente og avdrag kortbrukeren må betale til kortutsteder til enhver tid.
Noen banker krever et kundeforhold for å utstede kredittkort, mens andre ikke har slike krav.[2]
Historikk
[rediger | rediger kilde]I tiden før kredittkortet ble funnet opp, var det vanlig, spesielt der det var langt til nærmeste bank, at lokale butikker ga kundene betalingsutsettelse, det vil si kreditt. Slik kunne butikkeierne holde butikken i drift, kundene kunne få med seg varene umiddelbart og gjøre opp for kjøpet ved en senere anledning. Ordningen var tillitsbasert, og tok utgangspunkt i at kjøpmannen kjente kundene sine, samt at kundene var avhengig av å foreta innkjøpene sine i det samme lokalsamfunnet. I de større byene med en stor potensiell kundekrets og et tilsvarende stort antall tilbydere av samme type varer, var det vanskeligere å praktisere slike kredittordninger som bygget på et personlig tillitsforhold mellom selger og kjøper. Løsningen på problemet med å identifisere mennesker, var å utstede kredittkort som kun fungerte i den lokale butikken.[3] I begynnelsen var kortene laget i papir eller papp, før det i 1920-årene ble introdusert graverte metallkort. Da de første kredittkortene som kunne benyttes ved flere brukersteder ble lansert, fungerte de som ChargeCards. Brukeren fikk da en fastsatt kredittramme, og når grensen for kreditten var nådd, utstedte kredittgiveren en faktura for det samlede beløpet. Fakturabeløpet måtte betales i sin helhet før ny kreditt ble innvilget.
De første moderne kredittkortene som ble introdusert på markedet, var resultatet av et samarbeid mellom flere ulike banker. Visa-kortene ble lansert i 1958, under navnet BankAmericard, igangsatt av Bank of America, som på den tiden bare var en liten lokal bank. I 1966 opprettet BankAmericard en franchisemodell tilknyttet sin kredittkortløsning. Franchisemodellen ble ikke populær, og ble avviklet i 1967. Samtidig som BankAmericard-løsningen ble nedlagt etablerte en konkurrent en løsning de kalte MasterCharge, senere Mastercard.
Kredittkortet har i prinsippet alltid vært populært, men den kanskje viktigste oppfinnelsen var «fordelsprogrammet», som ble lansert for å øke lojaliteten og forbruket blant kortbrukere. Fordelsprogrammet førte også til at flere anså det som attraktivt å skaffe seg et kredittkort, fordi det innebar en mulighet for økonomisk gevinst.[trenger referanse] Det første fordelsprogrammet ble lansert så sent som i 1989, da amerikanske Citibank inngikk en avtale med American Airlines om å tilby bonuspoeng basert på forbruk (såkalte «consumer reward points»).[trenger referanse]
Gebyrer
[rediger | rediger kilde]De ulike kredittkortselskapene har forskjellige inntektsmodeller på kredittkortene sine, men i hovedsak får alle selskapene inntektene sine dels fra gebyrer og renter som betales av kortinnehavere som benytter kortet til kjøp på avbetaling, samt fra brukerstedene (forretninger o.l.) som betaler transaksjonskostnader til kortselskapet. Foretakene som utsteder kredittkortene kan også tjene penger på ulike gebyrer, slik som en prosentsats ved kontantuttak, ved overtrekk av kredittgrense eller som en fastsatt årlig sats (årsgebyr). På grunn av stor konkurranse i kredittmarkedet har det blitt mer vanlig med kredittkort som kortinnehaveren hverken betaler årsavgift eller andre gebyrer for å ha. Per februar 2021 finnes det ifølge Finansportalens oversikt 256 ulike norske kredittkort-typer.[4] Den samme oversikten viser at av de 256 korttypene finnes det 242 som slipper å betale årsavgift for.[5]
Påløpte renter ved forsinket betaling er ofte høyere på et kredittkort enn på tradisjonelle banklån.
Utforming og bruk
[rediger | rediger kilde]Standard kredittkort er utformet etter ISO/IEC 7810 ID-1, som tilsvarer den internasjonale standarden for identifikasjonskort. Dimensjonene utgjør et rektangel, med en bredde på 85.60 mm og en høyde på 53.98 mm. Dermed er det omtrent likt forholdene i et gyllent rektangel. Fra 2021 er det også mulig å benytte flere kredittkort gjennom Apple Pay, slik at man ikke behøver det fysiske kortet i lommeboken. Det er også muligheter for tæpping av kortet uten å taste inn PIN-kode.
Fordeler
[rediger | rediger kilde]En fordel med mange kredittkort er en inkludert reiseforsikring. For å benytte reiseforsikringen er vanligvis kravet at man betaler mer enn 50% av reisens totale kostnad med kredittkortet.[6]
Noen kredittkort gir også cashback på ulike varer eller produktgrupper. Gjennom en slik løsning vil den oppgitte cashbacken trekkes fra neste faktura, eller overføres direkte tilbake til kontoen. De ulike fordelene varierer mellom land, og i Norge utpeker spesielt drivstoffrabatt seg som en populær type cashback.[trenger referanse]
Det finnes også andre typer kredittkort som gir bonuser ved kjøp av flybilletter, leiebil og booking av hotell, som oppsamles i form av poeng til fremtidig benyttelse. Andre kort tilbyr også forsikringsfordeler utover reiseforsikringen, eksempelvis forsikring mot ID-tyveri. Noen inkluderer dette i kredittkortet, blant annet Credits Gold [7], mens andre utstedere av kredittkort tilbyr det som en tilleggstjeneste, som eksempelvis Bank Norwegian[8].
Historikk i Norge
[rediger | rediger kilde]Det første kredittkortet i Norge var Bokreditt Kjøpekort og kom ut i 1957[9] etter at Magne Bye, den daværende direktøren i Bokreditt, hadde reist til USA for å se på hvordan betalingskort fungerte. American Express kom til Norge i begynnelsen på begynnelsen av 1970-tallet. Eurorcard ble introdusert i Norge og VISA i 1977[10]. Andre populære aktører var Mastercard og Diners Club. Da bank- og kredittkort ble mer og mer vanlig hos forbrukerne, var det bankene selv som ble hovedutstedere av kort. De vanligste var og er fortsatt som oftest Visa og Mastercard.[11] Samlet finnes det ca.6 millioner kredittkort i omløp i det norske markedet i 2023. Da bank- og kredittkort ble mer og mer vanlig hos forbrukerne, var det bankene selv som ble hovedutstedere av kort.
Innføring av Gjeldsregisteret
[rediger | rediger kilde]I juli 2020 ble Gjeldsregisteret lansert[12]. Gjeldsregisteret skal være et verktøy for bankene til å kunne ta bedre beslutninger vedrørende privatpersoners økonomi. Det er et verktøy som raskt gir samlet overblikk over den økonomiske stillingen, herunder også usikret gjeld, noe som tidligere har vært vanskelig å innhente dokumentasjon på. Dette skaper et bredere beslutningsgrunnlag for å behandle en kredittsøknad, samtidig som det vil redusere usikre forhold og legge til rette for bedre kalkulasjoner.
Mislighold av kredittkort er noe som koster bankene store summer hvert eneste år.[trenger referanse] En av de store fordelene med Gjeldsregisteret er at det også kan benyttes som privatperson, slik at man raskt får oversikt over egen gjeld. Ønsker man å avslutte et kredittkort, har dette tilleggsvis blitt en enklere prosess som følge av registerets virkeområde. Etter at kredittgrensen ble medregnet i den maksimale fem ganger inntekt-lånerammen, har flere valgt å avslutte sitt kredittkort.[13]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Hva er et kredittkort?». Kreditt-Kort.com. Arkivert fra originalen 18. april 2021. Besøkt 25. februar 2021. «Et kredittkort er som et bankkort, men tilbyr deg muligheten for å utsette selve betalingen til senere, gjennom at banken gjør opp betalingen med selger i mellomtiden.»
- ^ «Kundeforhold og kredittkort i samme bank». Sparebanken Møre. Besøkt 25. februar 2021. «Har du kredittkort i samme bank som du har kundeforholdet ditt, vil du ha kontroll og oversikt over forbruket ditt.»
- ^ «Kredittkortets historie». Kredittkort-listen.no. 13.01.2017.
- ^ «kredittkortkalkulator : liste over kredittkort fra norske tilbydere». www.finansportalen.no. Besøkt 25. februar 2021.
- ^ «kredittkortkalkulator : liste over kredittkort uten årsgebyr». www.finansportalen.no. Besøkt 25. februar 2021.
- ^ «Derfor bør du bruke kredittkort». E24. Besøkt 4. august 2017.
- ^ «Fordeler med Credits Gold». www.credits.no/credits-gold. Besøkt 26. august 2020.
- ^ «Fordeler med Norwegian-kortet». Bank Norwegian. Besøkt 12. mars 2020.
- ^ NOU 1974:38 Finansdepartementet - Bankkort - Delutredning fra Utvalget til vurdering av betalingsformidlingssystemet. Oslo: Universitetsforl. 1974. s. 13. ISBN 8200701603.
- ^ «Historien om kredittkortet». Besøkt 27. desember 2023.
- ^ «Beste kredittkort - Finn det beste kredittkortet for deg». Januar 2022. Besøkt 27. mai 2022.
- ^ «Gjeldsregisteret lanseres innen 1. juli». Gjeldsregisteret AS. Besøkt 25. februar 2021. «Ventetiden har vært lang, men nå skjer det. 1. juli utløper finansforetakenes frist for å påbegynne rapportering av gjeldsopplysninger.»
- ^ «Si opp kredittkort i 2021». Kreditt-kort.com. Arkivert fra originalen 5. april 2022. Besøkt 25. februar 2021. «Etter lovendringene som kom sammen med Gjeldsregisteret i 2020, vil kredittrammen også regnes inn i fem ganger inntekt-kravet som gjelder for å få innvilget lån.»