Kulturarv
Kulturarv er betegnelsen på i videste forstand levninger av menneskelig virksomhet fra de eldste tider og fram til i dag.[1] Det er den kulturelle arven til materielle og immaterielle verdier fra en gruppe eller et samfunn som er arvet fra tidligere generasjoner. Ikke alle arv fra tidligere generasjoner er «arv»; snarere er arv et produkt av utvalg fra samfunnet.[2] Den norske Kulturminneloven som ble etablert i 1978 gir vern til kulturminner og kulturmiljøer.[3] Den omfatter alle verdifulle spor etter menneskelig viksomhet i det fysiske miljøet, som steder som det knyttes historiske, religiøse eller annet av verdi for ettertiden.
Kulturarv omfatter materiell kultur (som bygninger, monumenter, landskap, arkivmaterialer, bøker, kunstverk og gjenstander) immateriell kultur (som folkeminne, tradisjoner, språk og kunnskap) og naturarv (herunder også kulturelt viktige landskap , og biologisk mangfold).[4] Begrepet kulturarv er ofte aktuelt i forbindelse beskyttelse av urfolks immaterielle rettigheter.[5] Loven beskriver hva som er automatisk fredet og hva som kan fredes ved enkeltvedtak. Det meste av kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er automatisk fredet.[3] UNESCO har siden 1972 utpekt noen kulturminner som de anser på som svært viktige for den menneskelige historie og verneverdige kulturarvssteder til å være en del av Verdensarven.[6][7] Verdensarvlisten blir stadig oppdatert med nye steder.
Rettslig beskyttelse av kultureiendommer omfatter en rekke internasjonale avtaler og nasjonale lover. FN, UNESCO og Blue Shield International tar for seg beskyttelse av kulturarv. Dette gjelder også for integreringen av FNs fredsbevaring.[8][9][10][11][12][13]
Norge
[rediger | rediger kilde]Kulturarven i Norge omfatter norsk og samisk kultur, og impulser mottatt utenfra som er blitt innlemmet i norsk kultur. Slik spenner begrepet vidt og omfatter kulturelementer fra de eldste tider såvel som fra vår egen tid, fra alle sosiale lag og fra alle etniske grupper, praktstykker av høy kunstnerisk verdi så vel som dagligdagse bruksgjenstander, materielle så vel som immaterielle kulturelementer. I Norge er det Riksantikvaren som har forvaltingsmyndighet knyttet til kulturminner.
Kulturarven er ikke bare viktig for den kulturelle hukommelsen, den nasjonale identiteten, men er særdeles viktig for den globale turismen og reiselivsnæringen, en viktig bidragsyter av økonomisk verdi til lokalsamfunn.[2] For Norge samlet turistkonsum i Norge i 2021 på 147 821 mens sysselsatte i reiselivsnæringene utgjorde 6,6 % av totalen for samme år.[14]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ kulturarv, NAOB
- ^ a b Logan, William S. (2007): «Closing Pandora's Box: Human Rights Conundrums in Cultural Heritage», Silverman, Helaine; Ruggles, D. Fairchild, red.: Cultural heritage and human rights. New York, NY: Springer. ISBN 9780387713137. OCLC 187048155.
- ^ a b Lov om kulturminner (kulturminneloven), Lovdata
- ^ Sullivan, Ann Marie (2016): Cultural Heritage & New Media: A Future for the Past, 15 J. MARSHALL REV. INTELL. PROP. L. 604
- ^ «Indigenous Cultural and Intellectual Property (ICIP) (AITB)», Arts Law Centre of Australia.
- ^ «Verdensarv», Riksantikvaren
- ^ «Norges Verdensarv», Norges Verdensarv
- ^ «UNESCO Legal Instruments: Second Protocol to the Hague Convention of 1954 for the Protection of Cultural Property in the Event of Armed Conflict 1999».
- ^ UNESCO convenes Libyan and international experts meeting for the safeguard of Libya's cultural heritage. UNESCO World Heritage Center – News, 21. Oktober 2011.
- ^ Roger O'Keefe, Camille Péron, Tofig Musayev, Gianluca Ferrari "Protection of Cultural Property. Military Manual." UNESCO, 2016, S. 73ff.
- ^ Eric Gibson: The Destruction of Cultural Heritage Should be a War Crime. In: The Wall Street Journal, 2 March 2015.
- ^ UNESCO Director-General calls for stronger cooperation for heritage protection at the Blue Shield International General Assembly. UNESCO, 13 September 2017.
- ^ UNIFIL – Action plan to preserve heritage sites during conflict, 12 Apr 2019.
- ^ «Satellittregnskap for turisme», Statistisk sentralbyrå
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Det kongelige miljøverndepartement: Leve med kulturminner. Stortingsmelding nr. 16 2004-2005
- «Museum og kulturarv», Kulturradet.no
- «Om Stiftelsen Norsk Kulturarv», Norsk Kulturarv
- «Kulturarven for dummies», ulturarvskolen.no
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Cultural heritage – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Verdensarvlisten Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine., Unesco.no
- Riksantikvaren- direktoratet for kulturminneforvaltning
- Cultural heritage search engine, Culturalheritage.net
- Cultural routes and landscapes, a common heritage of Europe Arkivert 27. april 2006 hos Wayback Machine.
