Kutuzovordenen

Ordenstegn for 1. klasse av Kutuzovordenen.

Kutuzovordenen (russisk: Орден Кутузова) er en sovjetisk og russisk orden innstiftet 29. juli 1942 til belønning av fremragende innsats under andre verdenskrig. Ordenen er oppkalt etter feltmarskalk Mikhail Kutuzov (1745–1813). Den ble tildelt for offiserer i Den røde hær som utmerket seg ved planlegging og gjennomføring av vellykkede kampoperasjoner.

Det øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført. Blant disse var Kutuzovordenen, samt også Aleksander Nevskij-ordenen, Suvorovordenen, Usjakovordenen og Nakhimovordenen.

Kutuzovordenen fikk i 2010 nye statutter og ny utforming og tildeling av ordenen er gjenopptatt. Ordenen rangerer fra 2010 som nummer åtte av 15 ordener i Den russiske føderasjons ordensvesen.

Kutuzovordenen i Sovjetunionen

[rediger | rediger kilde]

Kutuzovordenen ble innstiftet 29. juli 1942 og var én av flere ordener innstiftet for å belønne Sovjetunionens ledende offiserer under andre verdenskrig. Den fremste ordenen for militær innsats var Seiersordenen, som bare ble et fåtall marskalker til del. Andre militærordener, som Kutuzovordenen, Aleksander Nevskij-ordenen, Usjakovordenen, Suvorovordenen og Nakhimovordenen fikk større utbredelse.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Kutuzovordenen hadde opprinnelig to klasser, men ble 8. februar 1943 tilført en tredje klasse, slik at den i sovjettiden fikk tre trinn:

  • 1. klasse
  • 2. klasse
  • 3. klasse

Insignier

[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for Kutuzovordenen består av en strålebesatt, femtagget stjerne med strålegrupper i vinklene. For 1. og 2. klasse er stjernen i gull og sølv med strålegrupper i plantina, mens ordenstegnet for 3. klasse er gjort helt i sølv. Midtmedaljongen har et venstrevendt portrett av Mikhail Kutuzov satt over en del av Kreml. Spasskaja-tårnets store røde stjerne bryter gjennom borden som omgir midtmedaljongen. Borden bærer innskriften «Михаил Кутузов». Ordenstegnet for 1. klasse har i tillegg en krans av eik og laurbær i gull utenfor midtmedaljongen.

Ordenstegnet varierer i størrelse etter klasse. For 1. og 2. klasse har ordenstegnene en diameter på 50 mm, mens ordenstegnene for 3. klasse er 44 mm. Ordenstegnene for Kutuzovordenen bæres på brystets høyre side.

Båndstripen for 1. klasse er blå med oransje midtstripe. For 2. klasse er båndstripen blå med oransje kantstriper og for 3. klasse blå med tre smale oransje striper.

1. klasse 2. klasse 3. klasse
Båndstripe

Tildeling

[rediger | rediger kilde]

Kutuzovordenens ble tildelt høyerestående offiserer for fremragende innsats i planlegging og utførelse av seiersrike kampoperasjoner. Ordenen ble tildelt i tilfeller der innsatsen ikke kvalifiserte til Suvorovordenen. 1. klasse ble tildelt marskalker og generaler. Det er foretatt 669 tildelinger av 1. klasse. Ordenens 2. klasse ble tildelt generaloberster, generalløytnanter og generalmajorer. Det er foretatt 3 325 tildelinger av 2. klasse. 3. klasse gikk til oberster, oberstløytnanter og majorer. Det er foretatt 3 328 utnevnelser til 3. klasse.

Ordenen kunne tildeles sovjetborgere, som var offiserer i hæren, så vel som utlendinger tilhørende enhver forsvarsgren.

Kutuzovordenen i Den russiske føderasjon

[rediger | rediger kilde]

Det øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført, blant annet var Kutuzovordenen, men også andre militære ordener fra andre verdenskrig, slik som Aleksander Nevskij-ordenen, Suvorovordenen, Usjakovordenen og Nakhimovordenen.

Det ble ikke foretatt nye tildelinger av Kutuzovordenen i tiden fra 1992 til ordenen ble reformert i 2010.

Nyordning 2010

[rediger | rediger kilde]
Ordenstegn for Kutuzovordenen, slik det er fastsatt i 2010

Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010 og Kutuzovordenen fikk nye statutter og nytt utseende.[1] Ordenen har fra 2010 én klasse. Den kan nå igjen tildeles for militær innsats. Kutuzovordenen rangerer fra 2010 som nummer åtte av Russlands 15 ordener, bak Andreasordenen, Sankt Georgsordenen, Fedrelandets fortjenstorden, Aleksander Nevskij-ordenen, Suvorovordenen, Usjakovordenen og Zjukovordenen, men foran Nakhimovordenen.

Insignier

[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for Kutuzovordenen er fra 2010 et sølvkors med utbøyde armer. Korset har strålegrupper i gull i korsvinklene. Midtmedaljongen er i sølv med gullbord med laurbær- og eikegrener. Medaljongen har et venstrevendt portrett av feltmarskalk Kutuzov i midten sammen med et parti av Kremlmuren. Portrettet er omgitt av innskriften «МИХАИЛ КУТУЗОВ» (Mikhail Kutuzov).

Ordensbåndet er blått med en bred oransje midtstripe, som i båndstripen for 1. klasse i sovjettiden.

Tildeling

[rediger | rediger kilde]

Kutuzovordenen kan fra 2010 tildeles kommanderende offiserer, bataljons- og kompanisjefer for dyktig organisering og ledelse av operasjoner med vellykket resultat. Ordenen kan også tildeles militære avdelinger. Utenlandske offiserer som deltar i strid sammen med russiske styrker kan også tildeles Kutuzovordenen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Указ Президента Российской Федерации от 7 сентября 2010 г. N 1099 "О мерах по совершенствованию государственной наградной системы Российской Федерации", presidentdekret av 7. september 2010 om Den russiske føderasjons system av statlige utmerkelser, fra Российская газета, Russlands lovtidend/lysningsblad, utgitt 15. september 2010.
  • John D. Clarke: Gallantry Medals and Decorations of the World, Barnsley: Leo Cooper, 2001, s. 198–199.
  • Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 163.
  • Robert Werlich: Russian orders, decorations and medals. Including those of Imperial Russia, the Provisional Government, and the Soviet Union, 2. utgave, Washington, DC: Quaker Press, 1981, s. 122–123.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata