Akne

Akne
Område(r)		Dermatologi, allmennmedisin
Symptom(er)		Kvise[1]
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		L70
ICD-9-kode		xxx
ICPC-2		S96
OMIM		604324
DiseasesDB		10765
eMedicine		1069804
MeSH		D000152

Akne, også kalt filipenser, er en betennelsessykdom i huden. Den er lokalisert til hudens sebakøse kjertler (kjertler som sitter rundt en hårfollikel). På norsk kalles de også kviser. Tilstanden har et karakteristisk utseende, og det er derfor oftest lett å stille diagnosen. Den vanligste formen kalles på latin acne vulgaris (vanlig akne).

Acne vulgaris er svært vanlig, spesielt i vestlige samfunn. Den debuterer vanligvis i puberteten. Den antas å være utløst av hormonelle forandringer. Tilstanden blir vanligvis bedre over flere år, og kan hos mange bli helt borte. Det lar seg ikke gjøre å forutsi når eller hvor fort denne normaliseringen vil skje. Noen er plaget med akne i mange tiår. Aknelesjonene går over, men vil ofte forårsake permanente arr. Det forekommer en spontan normalisering, og ikke all akne trenger behandling. Leger er derimot spesielt interessert i de som har arrdannende akne, fordi man da kan unngå permanente arr og det er en betydelig behandlingsgevinst. Et generelt budskap til befolkningen er at de fleste kan bli bedre med kyndig behandling i samråd med doktor.

Nesten alle tenåringer har elementer av akne. De mest alvorlige tilfellene ser vi som regel hos personer i alderen 17-19 år. Menn er hardere rammet enn kvinner. Problemet forsvinner som regel i 25-årsalderen.^[2]

Som for mange hudsykdommer består akne av enkeltelementer (lesjoner) i huden, som har en karakteristisk fordeling på kroppen. Man beskriver enkeltelementene. Hudsykdommens karakteristika, basert på enkeltelementenes utseende, fordeling og det tidsmessige forløp, brukes så til å klassifisere aknesykdommen hos den enkelte.

Typiske aknelesjoner klassifiseres som følgende:

• komedoner (svarte prikker)
• papuler (små hevelser, oftest røde)
• pustuler (litt større hevelser, med klarere betennelsespreg og gjerne litt puss inni)
• noduli (tydeligere hevelser, med klart puss inni)
• cyster (store pussfylte hevelser)

Fordelingen av akne er karakteristisk: ansiktet, brystet, ryggen, skuldrene og overarmene er mest affisert, men enkelte har opplevd å få det i øret, føttene, kjønnsorganene, halsen etc.

Det finnes forskjellige varianter av akne. Akne Vulgaris er den vanligste formen, som er komedoner og røde knuter med og uten pussdannelse. Kvisene forkommer oftest fra øvre del av brystet og ryggen og opp i ansiktet, som er de områdene hvor de forekommer mest talgproduksjon.

Komedonakne er også vanlig. Denne formen har lite betennelsesforandringer, men består av tallrike komedoner.

 Akne Conglobata og akne cystica er mer alvorlige former for akne. Her kan det føre til dyptliggende betennelsesforandringer på ryggen, brystet eller ansiktet. Det er mye puss. Det kan også oppstå skorper som kan føre til arrdannelser i ettertid.^[3]

Årsakene til akne er ikke fullstendig kjent. En del medisiner forårsaker eller betydelig forverrer akne (kortikosteroider og litium). Miljøgiften dioksin forårsaker et helt karakteristisk utslett, men er svært sjelden. Det er en betydelig arvelig komponent i akne. Hverken dårlig hygiene eller sex er påvist å være en årsak.

Det har vært mye spekulasjon rundt sammenhengen mellom diett/mat og kviser. Kliniske studier har vist at høyt inntak av melkeprodukter og høyt sukkerinnhold (høy glykemisk indeks) kan være en medvirkende faktor.^[4]

Risikofaktorer for utvikling av akne, annet enn genetikk, er ikke endelig bekreftet.^[5]

Mange behandlingsformer fås kjøpt uten resept, for eksempel i dagligvarehandel. Effekten av disse er oftest ikke godt dokumentert. Den medisinske behandlingen kan deles inn som følger:

• mekanisk (eksfoliering)
• antibiotika og bakteriedrepende midler (lokalbehandling – salver, kremer, eller systemisk behandling – tabletter)
• hormonbehandling (p-piller)
• A-vitaminsyrederivater (lokalbehandling eller systemisk behandling).
• laserbehandling og annen lysbehandling

De mest brukte behandlingene er med kremer. Reseptfrie kremer inkluderer produkter med bensoylperoksid som basiron og brevoxyl. Av lege kan man få utskrevet kremer med A-vitamin syre eller derivater som aberela eller epiduo. Av tablettbehandling brukes mest såkalte tetracycliner. Dette er antibiotikatabletter man må ta over flere uker. For de med kraftige akneplager brukes isotretinoin (roaccutan). Det er et retinoid, som betyr at det er relatert til vitamin A, og finnes i små mengder naturlig i kroppen. Det inntas som piller. Medikamentet er svært effektivt, men har også potensielle kraftige bivirkninger og derfor anbefalt som siste behandlingsalternativ.^[6] Isotretinoin må skrives ut av hudlege.^[7]