Kystsequoia

Kystsequoia
Kystsequoia i California.
Nomenklatur
Sequoia sempervirens (D. Don) Endl.
Populærnavn
kystsequoia, redwood-tre
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Nakenfrøede planter
Orden		Bartrær
Familie		Sypressfamilien
Slekt		Sequoia
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1 EN — Sterkt truet
Økologi
Habitat:		skog
Utbredelse:

Kystsequoia eller redwoodtreet (Sequoia sempervirens) er et bartre i sypressfamilien. Det er den eneste nålevende arten i slekten Sequoia. Tidligere henførte man arten til en nå forsvunnet familiebetegnelse, Taxodiaceae.

Treet kan bli over 115 m høyt og ha et stammetverrmål på åtte meter med volum inntil 1200 m³. Voksestedet er langs kysten i nordlige og sentrale California og lengst sørvest i Oregon. Plantet i Europa blir treet opp til 50 meter høyt. I New Zealand er treet naturalisert rundt byen Rotorua. Kystsequoia har både kjønnet og ukjønnet formering. Veksten i starten kan nå opp til 20 meter på 20 år.

Kystsequoia er lite hardført, det vokser nær kysten i California, og tåler frost dårlig. Forsøk på å plante treet i Norge har vært lite vellykket på grunn av klimautfordringer, men i for eksempel England vokser den raskt.

Treet likner svært på urtreet (Metasequoia glyptostroboides), som i 1948 ble funnet i levende eksemplar i Kina. Hovedforskjellen er at urtreet feller nålene om høsten, slik også lerketrær gjør.

Kronen har en lett konisk form, og greinene er vannrette eller litt hengende. Greinenes form og den slankere formen skiller dette treet fra mammuttre (Sequoiadendron giganteum).

Barken er rød eller rødbrun, og opp til 30 cm tykk. Nålene er sjelden mer enn 2 cm lange, og sitter tett parallelt som tennene på en kam. De er mørk grønne med en hvit stripe under. I sjeldne tilfeller er nålene albino (hvite), og disse trærne er det observert ca. 50 individer av. De frøbærende konglene er vanligvis 2-3 cm lange og rødbrune. De modnes på bare én sesong.

Treet kan bli 2200 år gammelt, barken er rik på tanniner som beskytter mot forråtnelse, skogbrann og insekter. Trærne gir habitater for noen truede fuglearter i USA. Treet liker dype, fuktige og nedbørrike dalbunner. Det vanligste bartreet som vokser sammen med den er douglasgran. Avhengig av voksested kan også kjempeedelgran, vestamerikansk hemlokk og sitkagran være vanlig. De vanligste løvtrærne er madrona og Notholithocarpus densiflorus. Andre løvtrær som kan vokse her, er oregonlønn, rødor, Chrysolepis chrysophylla, oregonask, Frangula purshiana, pil og californialaurbær. I undervegetasjonen finnes blant annet einstape, klaseberglyng, Ceanothus, Rhododendron macrophyllum og prydbringebær.

Treet vokser på 30-900 meters høyde, og er en art som er sårbar for hogst og utryddelse. Habitatene utgjør over 360 000 hektar, og treet er svært verdifullt i tømmerhogst.

• A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 83–86. ISBN 82-10-01282-7. 
• «Sequoia sempervirens». Flora of North America. Besøkt 31. mars 2017. 
• D.F. Olson jr., D.F. Roy og G.A. Walters. «Redwood». Silvics of North America. Besøkt 31. mars 2017. 
• S. Boyd og J.R. Griffin (2017). «Sequoia sempervirens». Jepson eFlora. Besøkt 31. mars 2017. 

• (en) Kystsequoia i Encyclopedia of Life
• (en) Kystsequoia i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Kystsequoia hos ITIS
• (en) Kystsequoia hos NCBI
• (en) Kystsequoia hos The International Plant Names Index
• (en) Kystsequoia hos Tropicos
• (en) Kategori:Sequoia sempervirens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Sequoia sempervirens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Sequoia sempervirens – detaljert informasjon på Wikispecies
• Fotogalleri
• Informasjon om Sequoia sempervirens