László Baky

László Baky
Født13. sep. 1898Rediger på Wikidata
Budapest
Død29. mars 1946Rediger på Wikidata (47 år)
Budapest
BeskjeftigelseGendarme officer, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Statssekretær (Ministry of Interior, 1944–1945)
  • medlem av Ungarns nasjonalforsamling (1939-1945 legislative term, Abony electoral district, 1939–1944) Rediger på Wikidata
PartiPilkors-partiet[1]
NasjonalitetUngarn

László Baky (født 13. september 1898 i Budapest i Østerrike-Ungarn, henrettet 29. mars 1946 i Budapest) var en ungarsk politiker og embedsmann. Baky, som tilhørte Pilkorsbevegelsen, var 1944 statssekretær i det ungarske innenriksministeriet. Han var sammen med László Endre og Adolf Eichmann den øverste ansvarlige for holocaust i Ungarn under andre verdenskrig.[2] Baky og Endre ble dømt og henrettet i Ungarn etter krigen.


Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

László Baky fikk utdannelse fra et militærakademi. Han gjorde seg bemerket i Szeged i 1919 for sin voldelige kontrarrevolusjonære virksomhet. Han steg i gradene og ble en av det ungarske gendarmeriets ledende skikkelser.[3] Han var medlem av en rekke ytterliggående grupperinger, og forlot til sist gendarmeriet i 1938 med generalmajor. Han ble så medlem av Ungarns nasjonalsosialistiske parti, som var en størrelse som gjennomgikk en rekke endringer og heller fundngerte som en del av ned nazistisk-fascistiske bevegelse.[3]

Han ble valgt som parlamentsmedlem i 1939 som representant for en nazistisk koalisjonsgruppering.[3] Med sine tette bånd til Nazi-Tyskland ble han ansatt som redaktør for den av tyskerne grunnlagte avisen Magyarság.[3] Det tok ikke lenge før han var blitt en nær alliert av Fidél Pálffy, og de to slo og deres skarer seg sammen sommen med tilhengerne av general Ruszkay og Ferenc Szálasi for å danne en bredere koalisjpon av pro-nazistiske konservative og militære.[3]

Politisk makt

[rediger | rediger kilde]

Etter Tysklands invasjon av Ungarn den 19. mars 1944 ble Andor Jaross innenriksminister, og han utnevnte Baky og László Endre til statssekretærer i innenriksministeriet. Kort etter skrev Baky til Jaross:

«Den kongelige ungarske regjering vil snart få landet renser for jøders. Jeg beordrer utrenskningen til å skje region etter region. Resultatet av utrenskningen vil bli at jødedommen - uten hensyn til kjønn eller alder - vil bli transportert til konsentrasjonsleirer».[4]

Den 4. april ledet Baky en konferanse for å planlegge deportasjonene av de ungarske jødene. Til stede ved kongferansen var, foruten Baky, blant andre Endre, Adolf Eichmann og László Ferenczy, sjef for gendarmeriet.

Baky satte sammen fortegnelser over de ungarer, først og fremst jøder, som skulle deporteres til Auschwitz.

Baky ble fjernet fra sine embeder sommeren 1944 og ble så arrestert etter å ha konspirert, uten fremgang, om å anføre et kupp mot statssjefen Miklós Horthy, som kort før hadde beordret Edmund Veesenmayer til å stanse alle deportasjoner av jøder.[5] Men det tok ikke lenger enn til oktober før Baky kom tilbake til makt etter at tyskerne assisterte Ferenc Szálasi og Pilkorspartiet til å gripe makten.[3] Under Pilkortsjregjeringen fortsatte Baky sitt arbeide med deportasjoner og massemord.

Han flyktet fra landet i 1945 men ble arrestert i Østerrike og returnert til Budapest etter andre verdenskrig.[3]

Rettsforfølgelse

[rediger | rediger kilde]

En tid etter ble Baky stilt for en folkedomstol og dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han ble henrettet ved hengning sammen med László Endre i mars 1946.[6][7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ [Almanach of theParliament], István Haeffler, «Baky László», side(r) 123, utgivelsessted Budapest, utgitt 1940, besøkt 14. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Cole, T. (2013). Holocaust city: The making of a Jewish ghetto. Routledge.
  3. ^ a b c d e f g Philip Rees, Biographical Dictionary of the Extreme Right Since 1890, Simon & Schuster, 1990, s. 20
  4. ^ Brev fra László Baky til innenriksministeren, sitert hos Jenö Levái: Eichmann in Hungary: Documents, New York; Howard Fertig, 1987, s. 72
  5. ^ Cesarani, Eichmann, s. 183
  6. ^ Adolf Eichmann: byråkrat och massmördare. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 2005. s. 202f. ISBN 91-46-20118-1. 
  7. ^ Eichmann's Men (på engelska). Cambridge: Cambridge University Press. 2010. s. 198. ISBN 978-0-521-61726-0. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Adolf Eichmann: byråkrat och massmördare. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 2005. ISBN 91-46-20118-1. 
  • Eichmann's Men (på engelsk). Cambridge: Cambridge University Press. 2010. ISBN 978-0-521-61726-0. 
  • Zinner Tibor–Róna Péter: Szálasiék bilincsben, Lapkiadó Vállalat, 1986, ISBN 963-27-2008-3

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Életrajza az Országgyűlési Almanach 1939-1944-ben