Lærerstudentene i Utdanningsforbundet

Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med [[Utdanningsforbundet:{{{1}}}|{{{1}}}]]. (Diskusjon)

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Lærerstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærerstudenter og studenter i spesialpedagogikk som retter seg inn mot arbeid i skolen og barnehage. Foreningen hadde per 30. mai 2018 20 761 medlemmer,^{[trenger referanse]} og er i stadig vekst.^{[trenger referanse]} Medlemskap i organisasjonen er kostnadsfritt, og gir rett til et kontingentfritt førsteår som medlem i Utdanningsforbundet etter endt utdanning.

Lærerstudentene er formelt sett en del av Utdanningsforbundet, men står fritt til å vedta sin egen politikk og har eget arbeids- og prinsipprogram. Organisasjonen har frikjøpt leder og nestledere som arbeider med spørsmål knyttet til de ulike lærerutdanningene. Leder har også en plass i Utdanningsforbundets sentralstyre med tale- og forslagsrett.

Etter krigen oppsto et samarbeid mellom enkelte norske lærerstudenter og lærerstudentorganisasjonene i Sverige og Danmark. I 1946 var bl.a. Henrik Tuestad (Oslo lærerskole), Maisen Meyer (Volda lærerskole) og Eli Wiik Andersen (senere Mohn) (Volda lærerskole) til stede ved et nordisk elevstevne på Jonstrup Seminar i Danmark. De norske representantene ble enige om å opprette en norsk lærerstudentorganisasjon, og i 1947 ble Landslaget for Norske Lærerskoleelever opprettet.

LNL innledet i løpet av 1950-tallet et samarbeid med Norges Lærerlag der man ikke inngikk formelle bånd, men søkte en arbeidsdeling hva angikk organiseringen av lærerstudentene.

Organisasjonen skiftet navn til Landslaget for Norsk Lærerutdanning i 1966, og etter påtrykk fra departementet (KUD) til Landslaget for Norske Lærerstudenter i 1967.

LNL fungerte som selvstendig organisasjon frem til 1999, da landsmøtet vedtok å oppløse organisasjonen, og heller gå inn i Studentenes Landsforbund (STL). Norsk Lærerlag ønsket imidlertid et samarbeid med lærerstudentene, og umiddelbart etter landsmøtet ble Norges Lærerstudenters Landslag (NLL) opprettet.

NLL var formelt underlagt Norsk Lærerlag, og opererte som fagforeningens studentorganisasjon fram til 2002, da Norsk Lærerlag slo seg sammen med Lærerforbundet og dannet Utdanningsforbundet. Den første lederen i den nye organisasjonen ble Henriette Randsborg, og Charlotte Antonsen var leder da organisasjonen i 2002 skiftet navn.

På landsmøtet i 2002, etter moderforbundets sammenslåing, ble det vedtatt å endre navnet på organisasjonen til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Den første valgte lederen i den nye organisasjonen ble Mari Sigland. Med seg hadde hun nestleder Live Braathen Ellingsen, mens det første arbeidsutvalget bestod av Remi Andrè Sortland, Christer Ringheim og Vivi Hope. PS fungerer fortsatt som Utdanningsforbundets studentorganisasjon, og markerte på landsmøtet i 2012 sitt 10-årsjubileum. 20-årsjubileummet ble markert i 2022 med egen jubeliumslogo.

På landsmøtet i 2024 ble det vedtatt å endre navn på organisasjonen til Lærerstudentene i Utdanningsforbundet, for å bedre reflektere at medlemsgruppene er studenter som skal bli lærere i barnehagen eller skolen.

Lærerstudentene er organisert gjennom lokallag. Et lokallag er definert som medlemmene ved hver utdanningsinstitusjon med minimum 20 medlemmer. Lokallagene velger ved sine årsmøter et lokallagsstyre, bestående av leder, landsstyrerepresentant og andre styremedlemmer. Størrelsen på lokallagsstyrene varierer sterkt. Lokallagsstyrene har ansvaret for å ivareta medlemmenes interesser på sin institusjon, samt å holde kontakten med andre lokallag og sentralleddet i Lærerstudentene.

Landsstyret består av en årsmøtevalgt representant fra hvert lokallag og arbeidsutvalget. Landsstyret er det øverste besluttende organ i organisasjonen mellom landsmøtene, og har ansvaret for den konkrete utformingen av organisasjonens politikk og gjennomføringen av denne. Det er også landsstyret som innstiller saker til landsmøtet.

Arbeidsutvalget består av fire landsmøtevalgte studenter samt leder, organisatorisk nestleder og politisk nestleder. Leder og nestlederne velges av landsmøtet, og er fullt frikjøpt. Arbeidsutvalget har ansvaret for organisasjonen mellom landsstyremøtene, og leder og nestleder ivaretar den daglige driften av organisasjonen.

Landsmøtet avholdes hvert år, og består av delegater fra alle lokallag. Landsmøtet er det øverste besluttende organ i organisasjonen. Landsmøtet skal velge ny ledelse og vedta de politiske linjene for organisasjonen for kommende periode.

Lærerstudentenes arbeid retter seg i hovedsak mot ivaretakelse av medlemmenes rettigheter. Dette innebærer blant annet at foreningen behandler klagesaker fra medlemmene, ivaretar medlemmenes interesser på den enkelte utdanningsinstitusjon og søker å sikre en utdanning som i best mulig grad kvalifiserer for yrkesdeltakelse.

I tillegg til det direkte medlemsrelaterte arbeidet har foreningen som målsetning å sikre at utdanningene på nasjonalt plan i best mulig grad er velfungerende og tilpasset profesjonenes behov. Dette arbeidet spenner mellom konkrete høringssvar og mer indirekte lobbyarbeid. Organisasjonens kobling til Utdanningsforbundet og nærheten til studentene i de berørte gruppene gir mulighet for et politisk arbeid med bred oppslutning blant de berørte partene i beslutningsprosesser som angår medlemmene.

Lærerstudentene utga tidligere medlemsbladet Under Utdanning. Bladet kom ut om lag tre ganger i året til alle medlemmene i organisasjonen. Bladet søkte å dekke faglige og politiske temaer som er av betydning for medlemmene, og ble en stund distribuert sammen med bladet Utdanning. Bladet ble lagt ned i 2017.

*På landsmøtet 2023 utvidet Pedagogstudentene sin ledelse til to nestledere; organisatorisk nestleder og politisk nestleder.

• Lærerstudentenes hjemmeside