Langsæ gård

Langsæ gård er en gammel gård i Arendal kommune, i gangavstand til Arendal sentrum. Eiendommen ble brukt som lystgård av Arendals kjøpmenn og som kjøpmannsgård på slutten av 1800-tallet. Hovedbygningen er en sveitserstilvilla oppført i 1857 som en av de første sveitserstilbygninger i Aust-Agder. Gården lå fra 1837 i Østre Moland kommune, og fra 1878 i Barbu kommune fram til 1902 da Barbu ble en del av byen Arendal. Den grenser i nord mot matrikkelgården Torbjørnsbu, og i sør mot gården Barbu. Her var fra 1585 noen av Norges første og beste jerngruver. En kort tid ble det også drevet jernverk i nær tilknytning til Langsæ gård. Barbu Jernverk ble etter en tid nedlagt og nytt verk ble etter en tid etablert i Holt, og det er direkte linjer til dagens Næs jernverk.

Matrikkelgården Langsæ i Østre Moland omfattet store arealer som strakte seg fra Langsævannet og ned til sjøen. En stor del av bebyggelsen i Arendal sentrum er oppført på tomter som var bygslet fra Langsæ gård. Den del av matrikkelgården som lå utenfor kjøpstaden har i dag gårdsnummer 505 i Arendal kommune. Gårdstunet med våningshus og museum har bruksnummer 38, mens "restarealene" som eies av Arendal kommune, bl.a. Langsæparken og mølledammen i Barbuelva har bruksnummer 1.

På 1570-tallet ble Erik Munk eier av Langsæ gård, som ble en del av hans eiendomsimperium omkring Barbugård, som hadde tunområde på heia der Barbudalen og Engekjærdalen møtes.^[1] Tømmer, sagbruksmuligheter og jernmalm var ressursene han var interessert i. Trolig var det slik at jernmalmen fram til dette tidspunkt var en ukjent ressurs i arendalsområdet.

Den best kjente eier av Langsæ var Lauritz Pedersen Brinch (1632-1703), som var gruveeier, reder og kjøpmann. Han forpaktet også Barbu kvern, og Barbuelven var i en årrekke tilknyttet gården.

Konsul Hans Herloffsen oppførte den nye hovedbygning i sveitserstil i 1857. Bygningen har tre stuer på rekke med utsikt over Langsæparken. Ifølge folketellingen 1865 bodde det da åtte mennesker i huset: Hans og Hanna Herlofsen (som da var 61 og 59 år gamle), deres døtre Constance og Jacobine (20 og 18 år gamle). Også deres tre tjenestejenter og en tjenestekarl bodde i huset. Gården hadde 4 hester, 4 kuer og 2 svin. ^[2]Uthusbygningen med fjøs, stall og låve sto parallelt med våningshuset, der museumsbygningen står i dag.

Gården ble kjøpt av skipsreder Jens Lassen Ugland i 1880. I årene 1888-1892 bodde skipsreder Christoffer Hannevig snr med familie på Langsæ gård. Han solgte eiendommen til Arendal kommune i 1899.^[3]

Arendal kommune brukte Langsæ gård til mange ulike formål. Det herskapelige våningshuset ble i en periode stilt til rådighet for byens borgermester. Etter kommunesammenslåingen mellom Arendal og Barbu i 1902 var ny skole i Barbu skolekrets en viktig oppgave, og Langsæ gård var lenge et aktuell sted. Våningshuset skulle da bli en del av den nye skolebygningen.^[4] Arendal kommunale husmorskole hadde fra 1935 til 1975 lokaler i hovedbygningen på Langsæ. I 1939 ble det bestemt at Langsæ gård skulle brukes til museumsformål. Tanken var at det gamle Arendals Museum skulle utvides til et fylkesmuseum, og at man skulle bygge opp et stort friluftsmuseum omkring det gamle gårdstunet.

Under 2. verdenskrig ble Langsæ gård rekvirert til sykehusformål. I periode under krigen ble hovedbygningen på Langsæ gård brukt som epidemilasarett (karantenesykehus) for difterisyke barn.^[5]

Eiendommen inneholder i dag hovedbygning, flere mindre bygninger og Aust-Agders fylkesmuseum Kuben, bygget i nyere tid.

• http://www.kubenarendal.no