Lao She

Lao She
Født		3. feb. 1899[1][2][3][4] Beijing[5]
Død		24. aug. 1966[1][3][4][6] (67 år) Beijing
Beskjeftigelse		Skribent, universitetslærer, dramatiker, science fiction-forfatter, politiker
Embete		Medlem av Den nasjonale folkekongress (3rd National People's Congress, 2nd National People's Congress, 1st National People's Congress) member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (4th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference)
Utdannet ved		Beijing Normal School Beijings pedagogiske universitet
Ektefelle		Hu Xieqing
Barn		Shu Yi Shu Yu
Nasjonalitet		Kina[7]
Gravlagt		Babaoshan revolusjonære gravlund[8]
Lao She på Commons

Lao She (kinesisk: 老舍, pinyin: Lǎo Shě; født 2. februar 1899 i Beijing i Kina, død 24. august 1966 samme sted) var en av de fremste diktere i Kina på 1900-tallet. Han var sønn av en fattig mandsjuisk bannermann som tilhørte keisergarden. Faren ble drept i 1900 under bokseropprøret, da bokserne beleiret de utenlandske legasjoner i Beijing.

Lao She ble senere kinesisklærer ved Londonuniversitetets skole for orientalske og afrikanske studier, og utviklet sitt forfatterskap.

Som forfatter var han særlig knyttet til Beijing. Hans mest kjente verk, Luo tou xiang zi, oversatt til Rickshaw Boy) kom ut i 1936, og er om en rickshawløper i byen som gradvis blir utslitt og ender i fattigdommen.

Av andre kjente verker kan nevnes Cha Guan (茶馆, «Tehuset»), 月芽儿 (Yuè Yár, «Månesigden»), 四世同堂 (Si Shi Tong Tang, «Fire generasjoner under samme tak»), (猫城记, «Kattelandet») og Lao Zhang de Zhexue (老张的哲学, «Gamle Zhangs filosofi»).

Flere av hans arbeider har selvbiografiske trekk og skildrer livet i det gamle Beijing i fascinerende detaljer.

Han hadde flere høye stillinger innen kultursektoren.

Under kulturrevolusjonen ble han tvunget til å delta på «studiemøter» påført dumrianhatt. Kort etter ble han funnet død i en innsjø.

Hans hus i Beijing, i Fengfu hutong 19, er åpent for publikum (2007).