Lars Christensen
| Lars Christensen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. apr. 1884[1][2] Sandefjord | ||
| Død | 10. des. 1965[2] (81 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, skipsreder, konsul, filantrop, mesén, forretningsmagnat | ||
| Ektefelle | Ingrid Christensen (1910–)[3] | ||
| Foreldre | Christen Christensen Augusta Fredrikke Christensen[4] | ||
| Far | Christen Christensen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer Ridder av Dannebrogordenen Kommandør av St. Olavs Orden Gunnerusmedaljen (1927) Kommandør av Vasaordenen David Livingstone Centenary Medal (1935) Dannebrogordenen | ||
Lars Christensen (født 6. april 1884 i Sandar i Vestfold, død 10. desember 1965 i New York) var en norsk hvalfangstreder og konsul. Han utrustet ni vitenskapelige ekspedisjoner til Antarktis og deltok selv på fire av dem, sammen med sin hustru Ingrid Christensen, som ble den første kvinnen som satte sin fot på fastlands-Antarktis.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]
Christensen begynte som skipsreder i Sandefjord 1907 og ble fra 1909 aktiv i norsk hvalfangst. Fra 1920 satt han i ledelsen for A/S Thor Dahl, samt flere andre hvalfangstselskaper og Framnæs Mekaniske Værksted.
Christensen finansierte blant annet de fire Norvegia-ekspedisjonene med selfangeren «Norvegia» i tidsperioden 1927-31. Den første ekspedisjonen annekterte Bouvetøya for Norge 1. desember 1927. Selfangeren «Norvegia» var moderskip for den første flyvning inn over Antarktis, seilte hele Antarktika rundt og kom hjem til Norge 15. mai 1931.[5]
Under andre verdenskrig var Christensen i seks år finansråd ved den norske ambassade i Washington i USA og medlem av rådet i Nortraship.
I 1917 ble han utnevnt til Kommandør av Dannebrogordenen. Han ble i 1931 utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden og i 1944 fikk han Kommandørkorset med Stjerne av St. Olavs orden. I tillegg var han Kommandør av Vasaordenen og den av den franske Æreslegionen. Han var innehaver av Haakon VIIs Frihetskors[6], Gunnerusmedaljen, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs gullmedalje og American Geographical Societys Livingstonemedalje.
Christensen var æresdoktor ved St. Olaf College i Minnesota og æresmedlem i Det Norske Geografiske Selskab og i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han er æresborger av Granby i Quebec i Canada.
Christensen donerte blant annet Hvalfangstmuseet i Sandefjord og Sjøfartsmuseet.
Oppkallinger
[rediger | rediger kilde]En redningsskøyte og flere steder i Antarktis er oppkalt etter ham, blant annet:
- Lars Christensen-toppen på Peter I Øy
- Lars Christensen Land, også kjent som MacRobertson Land
- Lars Christensen kyst i australsk sektor
- Christensenbreen på Bouvetøya
- Larsøya ved Bouvetøya
- RS «Lars Christensen» (1972–2007), Redningskøyte
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Christensen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dn7r53, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://media.digitalarkivet.no/kb20060628020333
- ^ Isachsen, Gunnar (1934). Norvegia rundt sydpollandet: Norvegia-ekspedisjonen 1930-1931. Publikasjon fra Kommandør Chr. Christensens hvalfangstmuseum i Sandefjord (trykt utg.) nr 15. Oslo: Gyldendal.
- ^ Steenstrup, Bjørn: Hvem er Hvem? 1964, Oslo: Aschehoug, 1964, s. 113.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Norskpolarhistorie.no: Side om Lars Christensen Arkivert 7. mars 2012 hos Wayback Machine.
- Lardex.no: Konsul Lars Christensen in memoriam Arkivert 31. august 2011 hos Wayback Machine.. Skrevet av lektor Joh. N. Tønnesen i Norsk Hvalfangst-Tidende