Lars Eide
| Lars Eide | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. nov. 1856[1] Hemne | ||
| Død | 1. mars 1923[2] (66 år) Nøtterøy | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, emissær, bonde | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1907–31. desember 1909 | |||
| Valgkrets | Søndre Trondhjems amts 2. krets, Indre Fosen | ||
Lars Andersen Eide (født 11. november 1856 i Hemne, død 1. mars 1923 på Nøtterøy) var en norsk stortingsmann, emissær for indre- og ytremisjonen og gårdbruker. Han var stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) fra 1907 til 1909, som representant for Høyre.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp i Eidsgrenda i Hemne. Foreldrene var Anders Pedersen Eide og Magnhild Larsdatter Sødal. Han forpaktet og senere eide en gård ved Kristiansund. Han var en tid gårdbruker i Orkdal, der han giftet seg med Marta Olsdatter Forve, og på flere steder i Hemne prestegjeld.[3][4][5][6]
Han holdt sin første oppbyggelse i 18-årsalderen.[5][6] Fra 1886 var han lønnet som emissær for både Indremisjonsselskapet og Det Norske Misjonsselskap.[3][5][6] Lars Eides forkynnelse hadde god klangbunn hos pietistene i Hemne og nabobygdene, og møtene hans ble godt besøkt. Han talte også ivrig for avholdssaken.[4][5][6]
Lars Eide var kommunepolitiker i Hemne.[3] Ved stortingsvalget i 1906 stilte han som Samlingspartiets kandidat i Indre Fosen valgkrets i Søndre Trondhjems amt. Han fikk støtte fra den kristne lekmannsbevegelsen og avholdsbevegelsen.[7][8] Lars Eides kirkepolitiske syn sammenfalt med mindretallet i kirkekommisjonen av 1908, som ønsket Den norske kirke som en «fri folkekirke».[9] I annen valgomgang ble Eide overraskende valgt foran sittende stortingsmann Jakob T. Hoff med bare 7 stemmers overvekt. Venstre krevde omvalg, og i det store mobiliseringsvalget som fulgte, ble Eide valgt med 166 stemmers overvekt.[10][11] Eide satt i Stortingets kirkekomité.[3] I 1909 var Samlingspartiet splittet i Høyre og Frisinnede Venstre, og bestrebelsene for valgsamarbeid førte ikke frem.[12] Ettersom både Eide og Johan Andreas Johansen opprettholdt sine kandidatur i annen valgomgang, ble Jakob T. Hoff valgt.[13]
Han ble enkemann i 1905, og i 1909 giftet han seg på nytt med Anlaug Sveinungsdatter Flåten fra Lisleherad i Telemark.[3][14]
Fra 1916 til 1918 eide han gården Nedre Forbord i Malvik.[15] I 1918 kjøpte han Øvre Sem på Nøtterøy.[16] Han påtok seg også verv i menighetsråd og misjonslag der.[6] Lars Eide døde i 1923, og hans enke solgte gården.[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 210[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 15[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 316.
- ^ a b Sødal, Henrik (1976). Frå kultursoga i Hemne etter 1830-åra. Trondheim: Rune forlag. s. 38–41.
- ^ a b c d Muhle, Anne (1930). Spredte trekk fra kristenlivet i Orkladal og Byneset. Orkanger: Gryttings boktrykkeri. s. 184–187.
- ^ a b c d e Ørjavik, Kr. (6. mars 1923). «Lars Ejde». Dagen: 1.
- ^ «Indre Fosen. Endelig nomination». Trondhjems Adresseavis: 2. 1. august 1906.
- ^ «Til Vælgerne i Indre Fosen». Trondhjems Adresseavis: 2. 18. juli 1906.
- ^ Eide, Lars (3. september 1906). «Til Vælgerne i Indre Fosen!». Trondhjems Adresseavis: 1.
- ^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1907). Stortingsvalget 1906 (PDF). Norges offisielle statistikk. V. 49. Utgitt av Statistisk sentralbyrå. Kristiania: Aschehoug. s. 108–109.
- ^ «Lars Eide gjenvalgt igaar i Indre Fosen». Trondhjems Adresseavis: 1. 8. november 1906.
- ^ «Stortingsvalget for Indre Fosen». Trondhjems Adresseavis: 2. 26. juni 1909.
- ^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1910). Stortingsvalget 1909 (PDF). Norges offisielle statistikk. V. 128. Utgitt av Statistisk sentralbyrå. Kristiania: Aschehoug. s. 134–135.
- ^ «Ministerialbok for Hemne prestegjeld, Vinje sokn 1879–1912 (1612P)». Digitalarkivet. Besøkt 21. juni 2021.
- ^ Halse, Leif (1957). Malvik bygdebok. Gårds- og slektshistorie. 2. Trondheim: Globus-forlaget. s. 118.
- ^ a b Unneberg, Sigurd H. (1971). Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie. 2. Nøtterøy kommune. s. 1062.