Lars Onsagers professorat

Lars Onsagers professorat er et internasjonalt æresprofessorat som deles ut av NTNU til minne om Lars Onsager, som fikk nobelprisen i kjemi i 1968. Æresprofessoratet tildeles forskere som i spesiell grad har utmerket seg internasjonalt innen fysikk, kjemi eller matematikk.

Lars Onsager startet sin vitenskapelige karriere som student i kjemi ved NTH, og tok sin grad som sivilingeniør i fysikk der i 1925. Han fortsatte å forske både i kjemi og fysikk, og hans mange og nøyaktige resultater skyldtes ofte hans helt spesielle evner innen matematisk analyse. Dette gjorde at han før 1968 gjentatte ganger var innstilt til Nobelprisen både i kjemi og i fysikk.

Etter Lars Onsagers bortgang donerte familien hans nobeldiplom og æresbevisninger, vitenskapelige arbeider og noen av hans forskningsrelaterte eiendeler til NTH (fra 1996 integrert i NTNU) som hans Alma mater. De var overbevist om at NTH ville være den institusjonen som best kunne ivareta hans ettermæle. For å leve opp til denne tilliten etablerte NTH i 1993 Lars Onsagers professorat og Lars Onsager-forelesningen. Professoratet, forelesningen og medaljen deles ut årlig av en internasjonal komité, Onsagerkomiteen.

Lars Onsagers professorat består av et 3–6 måneder forskningsopphold som gjesteprofessor ved NTNU og offentlig tildeling av Onsagermedaljen.

Lars Onsager-arkivet ved NTNU inneholder Onsagers samlede arbeidsnotater, bilder, illustrasjoner og forskningsresultater, og er i dag organisert som et eget arkiv^[1] ved NTNUs vitenskapelige arkiver. Det er åpent for alle som er interessert i Lars Onsagers arbeider, og det meste av hans arbeider kan brukes fritt innen forskning og undervisning.

• 1993 George Stell – State University of New York, Stony Brook, USA (statistisk fysikk)
• 1994 Vladisav Borisovic Lazarev – Kurnakov Institute of General and Inorganic Chemistry, Moskva, Russland (kjemi)
• 1995 F.W. Gehring – University of Michigan, USA (matematikk)
• 1996 J.M.J. van Leeuwen – Leiden University, Nederland (statistisk fysikk)
• 1997 Dick Bedeaux – Leiden University, Nederland (fysikalsk kjemi)
• 1998 V.S. Varadarajan – University of California, Los Angeles, USA (matematikk)
• 1999 Arieh Iserles – University of Cambridge, Storbritannia (matematikk)
• 2000 V. Havin – St. Petersburg, Russland (matematikk)
• 2001 David A. Brant – University of California, Irvine, USA (kjemi)
• 2002 John S. Newman – University of California, USA (kjemisk prosessteknologi)
• 2003 Miguel Rubí – Universitat de Barcelona, Spania (kjemi)
• 2004 George Batrouni – University of Nice-Sophia Antipolis, Frankrike (fysikk)
• 2005 Alexander Volberg – Michigan State University, USA (matematikk)
• 2006 John R. Klauder – University of Florida, USA (fysikk og matematikk)
• 2007 Matthieu H. Ernst – Universiteit Utrecht, Nederland (fysikk)
• 2008 Peter S. Riseborough – Temple University, Philadelphia, USA (fysikk)
• 2009 Gerrit Ernst-Wilhelm Bauer – Kavli Institute of NanoScience, Delft University of Technology, Nederland (fysikk)
• 2010 Elisabeth Bouchaud – CEA-SACLAY, Gif-Sur-Yvette, Frankrike (fysikk)
• 2011 George W. Scherer – Princeton University. USA (kjemisk prosessteknologi)
• 2012 Richard Spontak – North Carolina State University, Raleigh, USA (kjemisk prosessteknologi)
• 2013 Reinout Quispel – La Trobe University, Melbourne, Australia (matematikk og statistikk)
• 2014 Xiang-Yu Zhou – Chinese Academy of Sciences, Beijing, Kina (matematikk)
• 2015 Matthias Eschrig – Royal Holloway, University of London, Storbritannia (fysikk)
• 2016 Jan Vermant – ETH Zürich, Sveits (kjemisk prosessteknologi)
• 2017 Jian-Min Zuo – University of Illinois at Urbana–Champaign, Australia (matematikk og statistikk)
• 2018 Eero Saksmann – professor i matematikk ved Helsingfors universitet, Finland.^[2]
• 2019 Daan Frenkel – professor i kjemi ved University of Cambridge, Storbritannia

• Onsagermedaljen
• Lars Onsager-arkivet

• Lars Onsager-forelesningen og Lars Onsagers professorat