Larsen isbrem

De største isbremmene i Antarktis.
Foto: National Snow and Ice Data Center
Flyfoto av Larsen isbrem tatt i 2004.

Larsen isbrem er en rekke av isbremmer i den nordvestlige delen av Weddellhavet, strukket ut langs Antarktishalvøyas østkyst fra Cape Longing til området sør for Hearst Island. Isbremmene er oppkalt etter sjøkaptein Carl Anton Larsen, som førte hvalbåten «Jason» så langt sør som 68°10'S i desember 1893.

Fra nord til sør blir isbremmene kalt Larsen A (den minste), Larsen B, Larsen C (den største) og Larsen D. Isbremmen Larsen A gikk i oppløsning i januar 1995. Isbremmen Larsen B gikk i oppløsning i februar 2002. Larsen C begynte å gå i oppløsning i 2016.

Isbremmer mister vanligvis masse enten ved kalving av isfjell, eller ved smelting på oversiden og undersiden. Oppløsningen av Larsen A og Larsen B var begge utypisk, og regnes som et resultat av global oppvarming. Temperaturøkningen på Antarktishalvøya har vært omkring 2 °C siden 1905.[1]

Det er de varmere sommerne som kan ha ført til dammer av smeltevann på isflaten. Vannet i dammene har fått bresprekkene til å åpne seg fortere, og at dette etter hvert har ført til at isflaket har brukket opp i mange mindre deler.

Oppløsningen av isbremmene

[rediger | rediger kilde]

Oppløsningen av isbremmene er uvanlig i forhold til tidligere hendelser. Vanligvis mister isbreer masse gjennom kalving og smelting på de øvre og nedre overflatene. Oppløsningen av Larsen-isbremmene ble i en artikkel fra 2005 koblet til klimaoppvarming på Antarktishalvøya med 0,5 °C per tiår siden slutten av 1940-årene.[2] Ifølge en forskningsartikkel publisert i Journal of Climate i 2006, skyldes denne lokale oppvarmingen menneskeskapt global oppvarming, gjennom sterkere vinder rundt Antarktika.[3]

Larsen A

[rediger | rediger kilde]

Larsen A-isbremmen gikk i oppløsning i januar 1995.[4]

Larsen B

[rediger | rediger kilde]
Restene etter Larsen B isbrem fotografert fra satellitt i 2003, 2004 og 2005

Larsen B gikk i full oppløsning mellom 31. januar 2002 og 7. mars 2002. 3 250 km² is av 220 meters tykkelse drev da av i relativt små flak. Oppløsningen skjedde over en tre ukers periode eller mindre. Virkningen av rennende vann var overraskende. Dammer av smeltevann på overflaten av hele bremmen rant gjennom sprekker og forstørret disse.

Bremmen kan ha vært stabil i de siste 12 000 årene, gjennom hele holocen siden forrige istid. De neste sommerne har oppløsningen fortsatt.[5]

Larsen C

[rediger | rediger kilde]
Flyfoto av riften i Larsen C, 10. november 2016.

Larsen C er den fjerde største isbremmen i Antarktis med et område på omtrent 50 000 km².[6]

I 2004 indikerte forskning at det gjenværende Larsen C-området så ut til å være relativt stabilt, men at fortsatt oppvarming kunne føre til at isbremmen kom til å løsne innen et tiår.[7]

Observasjoner sommeren 2016–17 viser nye tegn til oppløsning.[8][9] 10. november 2016 fotograferte forskere en voksende sprekk på langs av Larsen C-isbremmen[10] som var over 110 km lang, med en bredde på over 90 meter og en dybde på omtrent 500m. I løpet av desember 2016 ble sprekken 21 km lengre, med 20 kilometer med is igjen til fullt brudd og kalving.[11] Det ble beregnet at kalvingen kunne komme til å omfatte mellom 9 og 12 prosent av isbremmen, et område på 6000 km²,[6] større enn Akershus fylke.

Mellom 10. og 12. juli 2017 kalvet Larsen C, og et isfjell på om lag 5800 m² ble dannet; Det er over 200 m tykt og benevnes A68.[12]

Etter at isen løsrives fra Antarktika, vil den gjenværende isen være sårbar for videre kollaps. Om all isen som i dag finnes i Larsen C skulle renne ut i havet, antas det at det globale havnivået kan stige med 10 cm.[13]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Cicero om oppvarmingen av Antarktishalvøya Arkivert 28. september 2006 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Ice shelf collapse was biggest for 10,000 years». The Independent. 4. august 2005. Besøkt 7. januar 2017. 
  3. ^ Marshall m.fl. (oktober 2006). «The Impact of a Changing Southern Hemisphere Annular Mode on Antarctic Peninsula Summer Temperatures». Journal of Climate. vol. 19: 5388–5404. 
  4. ^ Fox, Douglas. «Witness to an Antarctic Meltdown». 307 (1): 54–61. doi:10.1038/scientificamerican0712-54. 
  5. ^ Satellittbilder fra 2002 og 2006 Arkivert 16. desember 2007 hos Wayback Machine.
  6. ^ a b «Growing Crack in Antarctica's Larsen C Ice Shelf Spotted by NASA's MISR». 
  7. ^ «Recent variations of Larsen ice shelf, Antarctica peninsula» (PDF) (på engelsk). Proc. of the 2004 Envisat&ERS Symposium, Salzburg, Østerrike 6.-10. september 2004. september 2004. 
  8. ^ «A growing rift on Larsen C». projectmidas.org. 18. august 2016. Arkivert fra originalen 7. januar 2017. Besøkt 7. januar 2017. 
  9. ^ Zee Media Bureau (23. august 2016). «A massive rift is threatening Antarctic Larsen C ice shelf to collapse». zeenews.india.com. Besøkt 7. januar 2017. «Media report on Project MIDAS» 
  10. ^ «Rift in Antarctica's Larsen C Ice Shelf». John Sonntag (image credit). NASA. 13. desember 2016. Besøkt 5. januar 2017. 
  11. ^ McGrath, Matt (5. januar 2017). «Huge Antarctic iceberg poised to break away». Science & Environment. BBC – via BBC.com. 
  12. ^ MIDAS, Project. «Larsen C calves trillion ton iceberg». Project MIDAS. Arkivert fra originalen 12. juli 2017. Besøkt 21. juli 2017. 
  13. ^ «Huge Antarctic iceberg poised to break away». BBC News. 6. januar 2017. Besøkt 6. januar 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Larsen_isbrem&oldid=23351657»