Laurent Gbagbo

Laurent Gbagbo
Født		31. mai 1945[1][2][3] (79 år) Gagnoa
Beskjeftigelse		Politiker, skribent, universitetslærer
Embete		Elfenbenskystens president (2000–2011) Member of the National Assembly of Cote d'Ivoire
Utdannet ved		Université Paris-Diderot Université de Lyon Université Paris-Cité
Ektefelle		Simone Gbagbo (1989–2023)[4] Nady Bamba (2024–)[5]
Barn		Michel Gbagbo
Parti		Front populaire ivoirien Parti des peuples africains-Côte d'Ivoire (2021–)[6][7]
Nasjonalitet		Elfenbenskysten
Utmerkelser		Ordre national de Côte d'Ivoire
Laurent Gbagbo på Commons

Laurent Koudou Gbagbo (født 31. mai 1945 i Gagnoa) er Elfenbenskystens tidligere president. Han var president fra 2000 til 2010. Etter å ha tapt presidentvalget 28. november 2010 nektet Gbagbo først å gå av. Gbagbo ble pågrepet 11. april 2011, og i november 2011 ble han utlevert til Den internasjonale straffedomstolen i Haag, anklaget for forbrytelser mot menneskeheten. Både han og hans nærmeste medarbeider Charles Blé Goudé ble frikjent for anklagene den 15. januar 2019, og domstolen kunngjorde den 5. februar at de var blitt utlevert til Belgia mot kausjon.^[8] Belgiske myndigheter opplyste samtidig at de i prinsippet hadde sagt seg villige til å ta imot Gbagbo og Blé Goudé inntil det ble klart hvorvidt den frikjennende dommen ville bli anket av påtalemyndigheten.^[8]

Gbagbo studerte historie ved universitetet i Abidjan der han ble uteksaminert i 1969. Han var først lærer i historie og geografi ved et gymnasium i Abidjan. Fra 1974 var han forsker ved universitetet i samme by og tok i 1979 doktorgrad med temaet «Les ressorts socio-économiques de la politique ivoirienne: 1940-1960» (norsk: «Sosioøkonomiske aspekter i den ivorianske politikken mellom 1940 og 1960») ved Université Paris VII: Denis Diderot.

I 1980 ble han direktør ved Instituttet for historie, kunst og afrikansk arkeologi (IHAAA) ved universitetet i Abidjan. Han var en engasjert fagforeningsmann og var med på en streik i 1982. Han grunnla en forening med andre høyskolelærere som ble senere til partiet Front Populaire Ivoirien (FPI). Han valgte på dette tidspunktet å reise til Frankrike for å jobbe derfra for et flerpartisystem i Elfenbenskysten. Han forble der til 1988.

Etter sin tilbakekomst organiserte han FPIs første kongress. Partiet var den gang illegalt. I presidentvalget i 1990 var han eneste kandidat mot sittende Félix Houphouët-Boigny, men fikk bare 18,3% av stemmene. Han var likevel opposisjonens ubestridte leder, og FPI vant valgene til parlamentet og borgermesterembedet i flere av landets byer under kommunevalgene samme år. Gbagbo var opposisjonsleder i parlamentet gjennom hele 1990-tallet. Presidentvalget i 1995, det første etter Houphouët-Boignys død, ble boikottet av opposisjonspartiene og den sittende presidenten, Henri Konan Bédié ble valgt. Før neste presidentvalget fem år senere gjorde de militære opprør og general Robert Guéï ble satt inn som president. I valget i begynnelsen av 2000 ble generalen slått av Gbagbo. I urolighetene som fulgte flyktet Guéï og Gbagbo ble Elfenbenskystens president 26. oktober 2000.

Et kuppforsøk mot Gbagbo i september 2002 mislykkes i Abidjan, men hadde suksess i Bouaké i midten av landet og i Korhogo nord i landet. Derfra utviklet situasjonen seg raskt til en borgerkrig der rebellene, Forces Nouvelles, holdt landets nordlige halvdel og regjeringstroppene den sørlige. Etter flere måneder med kamper inngikk partene en avtale i januar 2003. Franske soldater skulle holde de to grupperingene fra hverandre. Ifølge avtalen skulle Gbagbo forbli president, men måtte akseptere en nøytral statsminister. Rebellene leverte ikke fra seg våpnene sine som og i praksis ble landet delt i nord og sør. Kampene blusset opp, særlig gjennom 2004.

Gbagbos valgperiode endte i 2005, men etter forslag fra den afrikanske unionen ble perioden forlenget to ganger til 2007. I 2007 ble en fredsavtale undertegnet og Guillaume Soro ble statsminister. FN styrker sikret en buffersone mellom nord og sør og presidentvalg ble planlagt for 2008. Valgene ble igjen forsinket til høst/vinter 2010.

I Elfenbenskystens første presidentvalg siden 2000, tapte Gbagboa valget i andre valgomgang den 28. november 2010 mot Alassane Ouattara (ingen fikk absolutt flertall i første runde). Gbagbo hevdet at det var valgfusk i de nordlige delene av landet der Outtara sto sterk. Derimot mener internasjonale observatører at valget var rettferdig og demokratisk. Internasjonalt er Outtara derfor anerkjent som vinner, blant andre av Den afrikanske union, FNs sikkerhetsråd, EU (særlig tidligere kolonialmakt Frankrike) og USA.

Gbagbo ble pågrepet og satt i husarrest den 11. april 2011. I oktober 2011 igangsatte Den internasjonale straffedomstolen etterforskning av voldshandlingene som ble utført etter valget. Straffedomstolen utstedte arrestordre på Gbagboa. Han ble anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, nærmere bestemt drap, voldtekt og andre former for seksuell undertrykkelse, forfølgelse og «andre umenneskelige handlinger» begått mellom 16. desember 2010 og 12. april 2011. Gbagbo ble arrestert i Korhogo og satt på et fly til Haag. Gbagbo er den første tidligere statslederen som blir stilt for retten av den den internasjonale straffedomstolen .^[9][10]

5. desember 2011 ble Gbagbo fremstilt for retten for å fastslå hans identitet og for å informere han om hans rettigheter og anklagen mot ham.^[11]

Den internasjonale straffedomstolen frikjente i januar 2018 Gbagbo for anklagene om forbrytelser mot menneskeheten.^[12] Påtalemyndigheten kan anke avgjørelsen. I påvente av en eventuell anke bestemte domstolen at Gbagbo skulle settes fri på betingelse av at han oppholder seg på avtalt sted og møter i retten om det blir nødvendig.^[13]

I mars 2021 opprettholdt ICCs appelldomstol frifinnelsen, og i juni 2021 vendte Gbagbo hjem til Elfenbenskysten.^[14]

• (en) Laurent Gbagbo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Laurent Gbagbo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Forgjenger  Robert Guéï

Elfenbenskystens president 2000–2010

Etterfølger Alassane Ouattara