Lebesby prestegjeld

Lebesby prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hammerfest prosti. Det omfattet sogn i Lebesby kommune i Finnmark fylke, og hovedkirken var Lebesby kirke.

Lebesbys kirkesogn er nå en del av Lebesby kirkelige fellesråd, og underlagt Hammerfest prosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

I Reformatsen 1589 er det angitt at Skyttningsberg [har] en kircke j prest,^[1] og kirken er med stor sikkerhet fra før reformasjonen.^[2] Det omfattet i 1624 fiskeværene Skjøtningsberg, Kjøllefjord, Brendgammen, Sverholt og Helvig med 62 bønder, 31 fuldlots- og 2 halvlotsdrenge.^[3] En erstatning for middelalderkirken på Skjøtningberg var reist senest 1643, og hvilket var en rektangulær tømmerbygning med tårn og smalere kor.^[4] I 1708 ble almuen befalt å forhøye kirkegårdens innhegningsmur, ”paa det at qwæget kunde udeholdis”. Sognepresten i Kjøllefjord, Sigvard Kildal, rev kirken og flyttet den til Tana på høsten 1738 eller i 1739, da det i visitasen fra 1738 heter at ”Wed Schytningsberg og Sverholt boer ingen. Derfore staar de kiercker øde, og forfaldne” – og Kildal var sogneprest inntil 1739.^[2]

I Reformatsen 1589 er det angitt at Omgang^[5] [har] en kircke [och] en prest,^[1] og kirken har trolig sitt opphav i senmiddelalderen.^[2] Det omfattet i 1624 fiskeværene Omgang og Hoop, senere nevnes Langefjord, Gangvig, Løgvig og Kvitnes. I årene 1625-1633 (og kanskje senere) var Omgang annekskirke til Skjøtningberg, men innen 1650 var det dog atter eget prestegjeld. I 1667 ble Makkaur prestegjeld oppløst og lagt under Omgang, og ved kgl.res. av 16. mai 1686 ble Makkaur lagt som anneks til Vardø prestegjeld. Ved sogneprest Laurits Casperssøns død ble Omgang lagt som anneks til Skjøtningberg, gjeldende fra 16. mai 1685. Omgang kapell ble nedlagt ved Miss. 21. september 1774.^[3]

Den første Kjøllefjord kirke ble oppført mellom 1668 og 1683.^[2] I 1717 var presten bosatt i Kjøllefjord,^[6] og etter 1720 omtales sognekallet som Kjøllefjord prestegjeld.^[2] Inntil 1819 var således Kjøllefjord hovedsogn i prestegjeldet ved samme navn.^[7]

Omkring 1718 bevirket samemisjonæren Thomas von Westen at det ble reist et lite finne capel og tilsatt egen misjonær i Lebesby. Bare to år senere, i 1720, fikk kapellet på Lebesby betegnelsen annekskirke.^[8] Kgl.res. av 3. desember 1819 fastslo at Lebesby heretter skulle være hovedsognet, og navnet ble fra samme tid endret til Lebesby prestegjeld.^[7]

Lebesby prestegjeld dannet grunnlaget for Lebesby formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.^[9]

Ved kgl.res. av 31. januar 1846 ble det foretatt en regulering av prestegjeldene Lebesby og Vadsø, grensene for Lebesby ble trukket slik at halvøyen mellom Lakse- og Tanafjord nord for Hopseidet, strendene av Eidsfjord, samt Måsøy og Hopsfjorden, ble liggende i Kjøllefjord annekssogn under Lebesby prestegjeld. Tana kapelldistrikt ble samtidig skilt fra Lebesby og gjort til annekssogn under et nyopprettet Nesseby prestegjeld.^[7] Ved kgl.res. av 31. januar 1846 ble prestegjeldet delt i tre: Lebesby hovedsogn med Kjøllefjord anneks, Nesseby prestegjeld med Tana anneks og Vadsø hovedsogn med Vardø anneks.^[8]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.^[10]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:^[11]

• Lebesby

• Historikk for prosti og prestegjeld