Leo-Jozef Suenens

Leo-Jozef Suenens
Født16. juli 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ixelles[5]
Død6. mai 1996[1][2][6][3]Rediger på Wikidata (91 år)
Brussel
BeskjeftigelseTeolog, skribent, katolsk prest (1927–), katolsk biskop (1945–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedGregoriana
NasjonalitetBelgia
UtmerkelserTempletonprisen
Grand prix de la francophonie (1991)
Våpenskjold
Leo-Jozef Suenensʼ våpenskjold
Leo-Jozef Suenens på Commons

Leo-Jozef Suenens (født 16. juli 1904 i Ixelles i Belgia, død 6. mai 1996 i Brussel) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Mechelen-Brussel 1961–1979. Han deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1965. Han ble kreert til kardinal i 1962 av pave Johannes XXIII. Han deltok ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, i konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Leo-Jozef Suenens var sønn av Jean-Baptiste Suenens og Jeanne Jannsens. Faren døde da Leo-Jozef var fire år.

Fra 1920 til 1927 studerte Suenens ved Gregoriana-universitetet i Roma. Han bodde på Det pavelige belgiske presteseminar ved Via del Quirinale på Quirinalhøyden. Han tok doktorgrad i teologi og filosofi og bedrev fordypede studier i kanonisk rett. Som mentor hadde han kardinal Désiré-Joseph Mercier, hvis liberale standpunker anses å ha påvirket Suenens i høy grad.[7]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Suenens ble presteviet den 4. september 1927 i Mechelen av kardinal Jozef-Ernest van Roey, erkebiskop av Mechelen. Mellom 1927 og 1929 studerte han videre i Roma, før han i 1930 ble utnevnt til professor i filosofi ved det lavere seminaret i Mechelen.

I begynnelsen av andre verdenskrig tjente han som feltprest i sørlige Frankrike. I 1940 ble han utnevnt til viserektor for universitetet i Louvain og til stedfortredende rektor da den ordinære rektor monsignor Honoré van Waeyembergh ble arrestert av tyskerne i juni 1943. Suenens' navn stod på en liste over personer som skulle avrettes; de allierte befridde Belgia innen dødsdommen rakk å bli iverksatt.

Erkebiskop og kardinal

[rediger | rediger kilde]

Den 12. november 1945 ble Suenens utnevnt til hjelpebiskop av Mechelen og titulærbiskop av Isinda. I november 1961 ble han erkebiskop av Mechelen; dette primasete fikk i desember samme år det nye navn Mechelen-Brussel. Pave Johannes XXIII utså den 19. mars 1962 Suenens til kardinalprest, med San Pietro in Vincoli som tittelkirke. Som erkebiskop og Belgias primas ble Suenens ordfører for den belgiske bispekonferansen og deltok i en rekke bispesynoder.

I egenskap av erkebiskop deltok Suenens i Andre Vatikankonsil (1962-1965). Pave Johannes XXIII, som hadde sammenkalt konsilet, vendte seg til blant andre kardinalene Giovanni Battista Montini og Suenens for råd. Montini og Suenens og deres rådgivere anså at konsilet måtte samle seg om Kirkens vesen og rolle og gikk likesom paven inn for en oppdatering av kirken. Etter konsilets første sesjon høsten 1962 ryddet kardinal Suenens opp blant de mange dokumenter. Han vektla særlig økumenikk med andre kristne og dialog med andre religioner, en tydeligere definisjon av lekfolkets rolle[8] samt den biskopelige kollegialitet.[9]

Suenens var en av kardinalelektorene ved konklaven i 1963 som valgte kardinal Montini til pave Paul VI etter Johannes XXIII. Den nye pave utnevnte Suenens til en av konsilets fire moderatorer, og som sådan fikk Suenens stor innflytelse over Lumen Gentium (Om kirken) og Gaudium et Spes (Om kirken i verden av idag), to av konsilets konstitusjoner.

I 1968 promulgerte Paul VI encyklikaen Humanae Vitae, som blant annet fastslår at abort er et moralsk onde samt helt forbyr enhver form for kunstig prevensjon. Suenens, som hadde kritisert kirkens standpunkt vedrørende fødselskontroll, fornyet nå sin kritikk. Suenens mente at Kirken så ekteskapet mellom mann og kvinne som en garant for prokreasjon på bekostning av den ekteskapelige kjærlighets fysiske uttrykk.

I 1978 deltok kardinal Suenens i det årets to konklaver. Den 26. august 1978 ble Johannes Paul I valgt til pave. Han døde allerede etter 33 dagers pontifikat, og den 16. oktober valgte man Johannes Paul II til hans ettertreder.

I oktober 1979 avgikk Suenens som erkebiskop av Mechelen-Brussel. Han døde av en blodpropp våren 1996, 91 år gammel. Han har fått sitt siste hvilested i katedralen i Mechelen.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Leo Jozef Kardinal Suenens, Munzinger IBA 00000009810, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Leo Jozef Suenens, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id suenens-leo-jozef[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Biographie Nationale de Belgique, oppført som Léon-Joseph Suenens, Biographie nationale de Belgique ID leon-joseph-suenens, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Leo Jozef Suenens, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064465[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ TIME Magazine Arkivert 24. august 2013 hos Wayback Machine. 1 augusti 1969: The Cardinal as a Critic.
  8. ^ TIME Magazine Arkivert 23. august 2013 hos Wayback Machine. 20 novemner 1964: A Mind of Its Own.
  9. ^ TIME Magazine Arkivert 14. oktober 2012 hos Wayback Machine. 8 november 1963: Council on the Move.
  10. ^ www.catholic-hierarchy.org suenens, lest 18. januar 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Erkebiskop av Mechelen
1961–1979 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Leo-Jozef_Suenens&oldid=22341604»