Lille-Fosen

Lille-Fosen (Litjfosna) var navnet på et ladested på kysten av Nordmøre i Møre og Romsdal som vokste frem på 1600-tallet, inntil 1742 da ladestedet fikk status som kjøpstad med bynavnet Christianssund. Byvåpenet til den senere byen hadde som motiv en liten foss med hoppende laks. Motivet skulle minne om stedets gamle navn. Det var trolig noen som misforsto.

Laks var det sikkert i ladestedet Lille-Fosen, så vel som i kjøpstaden Kristiansund, men den svømte i sjøen. Det var ingen elv og ingen foss. Det har derfor vært merkverdig hvorfor Kristiansund skulle få et byvåpen med foss og laks som motiv. Trolig skyldes det at danskekongens heraldikere i 1742 trodde Lille-Fosen hadde den betydningen som språklig er mest nærliggende, også for oss nordmenn på 2000-tallet: en liten foss.

Fosen eller Fosna betyr, etter alt å dømme, ikke foss, men et sted man finner ly, dvs. en god havn. Navnegranskerne antar at det opprinnelige navnet på Fosen var Fólgsn, som kommer av norrønt fylgnsi som betyr skjul eller skjulested, det være seg for været eller fiender. Stedsnavn med tilsvarende betydning finnes langs kysten fra Rogaland til Namdalen.^[1] Sundene mellom øyene i Lille-Fosen utmerket seg ved å gi ly mot de mest utsatte vindretningene, og mulighet for utseiling gjennom tre forskjellige sund. Disse farledene var også fri for båer og undervannsskjær.

Forklaringen på navnet Lille-Fosen finner vi ved å se sammenhengen med Stor-Fosna som ligger litt lenger nord i skipsleia. De gode naturhavnene er nettopp det som karakteriserer begge stedene Lille-Fosen og Stor-Fosna.

Stedet Lille-Fosen hadde siden midt på 1600-tallet vært ladested under Trondheim. Lille-Fosen hadde en strategisk beliggende havn i forhold til fjordbygdene på Nordmøre, og disse hadde en omfattende eksport av trelast til hollandske kjøpere. Lille-Fosen fikk derfor en tollbod for å kontrollere denne eksportvirksomheten. Klippfiskproduksjonen hadde også kommet i gang før ladestedet fikk status som kjøpstad med kongelig navn i 1742. En periode var det også stor sildehandel.

På begynnelsen av 1900-tallet var fornorsking av stedsnavn en aktuell problemstilling. Byer som hadde fått sitt navn etter danske konger ble vurdert nøye. Kristiansund var en av dem, og spørmålet var om byen burde skifte navn til Fosna. Andre liknende problemstillinger var spørsmålet om Trondhjem skulle omdøpes til Nidaros og om Kristiania skulle få tilbake sitt gamle navn fra middelalderen, Oslo. I Stortinget ble det bestemt at Kristiansund skulle beholde sitt navn, fordi byen hadde sin historiske forankring som en kjøpstad grunnlagt under unionen med Danmark.

I Kristiansund var det en betydelig folkebevegelse for å få tilbake stedets gamle navn, riktignok uten prefikset "Lille". En av de ivrigste agitatorer for dette gikk under navnet Fosnakallen som var; Kristian Ekholm, 1892-1973 (altmuligmann ved Nordmøre Museum). Mange foreninger og firmaer i byen bærer navnet Fosna.

• Arne Odd Johnsen (I-IV), Eivind Aass (V og VI), Egil Husby (VI) (1942–1991). Kristiansunds historie. I–VI. Oslo. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Kristiansund