Liste over norske etternavn

Liste over norske etternavn inneholder navn som forekommer flere enn 400 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er oppdatert 23. januar 2019 av Statistisk sentralbyrå^[1] utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.

Hansen er det vanligste etternavnet i Norge, tett fulgt av Johansen og Olsen, og alle de 13 vanligste navnene er opprinnelige patronymer.^{[trenger referanse]} Alle disse har sunket i antall i de siste år fram til 2019.

Skikk og bruk med hensyn til personnavn i Norge, slik det hadde utviklet seg i borgerlige miljøer på 17- og 1800-tallet, ble i 1923 stadfestet ved innføring av en navnelov som påla alle å ha et slektsnavn som etternavn. En person arver sitt etternavn fra en av foreldrene, vanligvis faren; etternavnet kan også tilegnes ved ekteskapsinngåelse eller ved adopsjon. Gjeldende navnelov i Norge Lov om personnavn (navneloven) ble vedtatt 2002.

‘’Etternavn’’ sier ikke annet enn at dette er navnets siste ledd. ‘’Slektsnavn’’ definerer en gruppe mennesker som forutsettes å være i slekt gjennom generasjoner.

Norsk navneskikk var i norrøn tid en felles nordisk tradisjon som i dag er bevart på Island. Fra middelalderen til 1800-tallet er navnskikken i Norge i stor grad påvirket fra Tyskland og Danmark, samtidig som påvirkningen gikk fra adelen, gjennom borgerskapet til bønder og vanlige mennesker.

I norrøn tid var det ikke vanlig med slektsnavn i Norge, men noen hadde etternavn som viste til bosted, farens navn eller spesielle egenskaper.

Sent i middelalderen begynte noen adelsslekter å bruke slektsnavn, og I Danmark (Danmark – Norge) ble det fra 1526 påbud med slektsnavn for adelsslekter.

Faste slektsnavn ble tatt i bruk i Tyskland om lag år 1700.^[2] I Danmark var innflytelsen fra Tyskland stor, og det som ble innført i Danmark kom før eller siden også til Norge. Dette skjedde i mange tilfelle ved innvandring fra Tyskland og Danmark til Norge.

At kvinner tok ektemannens navn ble gradvis vanlig på 1600-1700-tallet.

Bruk av slektsnavn ble i enkelte strøk av landet innført tidlig på 1800-tallet; men de skjedde skrittvis, først i byene, og i de strøk av landet som hadde mest kontakt med Europa, seinere i rurale strøk i innlandet og langs kysten. Da navneloven av 1923 ble iverksatt var det på landsbygda ikke vanlig med faste slektsnavn. I folketellingen 1801 var det på Sørlandet og Vestlandet 2 % faste slektsnavn.^[3]

Navn som opprinnelig var gårdsnavn eller navn på husmannsplasser er den vanligste type etternavn i Norge i dag, og har stadig blitt mer vanlige i løpet av 1900-tallet. Mange har valgt å erstatte sine -sen-navn med navnet på en gård eller eiendom de har tilknytning til. Berg, Haugen og Hagen topper lista for denne type navn, som også var vanlige gårdsnavn, i mange bygder.

Stivnede patronymer er også en vanlig type etternavn, og de aller mest vanlige navn hører til denne type. ^[4] Listen toppes av Hansen; mer enn 51100 mennesker i Norge heter Hansen. På lista følger Johansen, Olsen, Larsen, Andersen, Pedersen, Nilsen, Kristiansen, Jensen, Karlsen, Johnsen, Pettersen og Eriksen. I Danmark er det enda vanligere med patronymer («-sen») som etternavn.

Innvandrere har gjennom århundrene brakt mange fremmedspråklige navn til Norge. Norske etternavn som brukes i dag kan i noen tilfelle ha gått i arv som slektsnavn i borgerskapet og blant militære fra 16- og 1700-tallet. Dette gjaldt særlig innvandrete danske og tyske embetsmenn, håndverkere eller handelsmenn: Stedsnavn fra tyske og danske landsbyer, (Astrup, Cappelen), innbyggernavn dannet av stedsnavn (for eksempel Holst og Friis) eller yrkesbetegnelser (for eksempel Møller og Fleischer). Det forekom også tyske patronym som Martens og Irgens.

Sammenlignet med navnetradisjonene i mange andre europeiske land er navn etter yrkesbetegnelse i Norge relativt uvanlige,^{[trenger referanse]} og det første av denne typen, Møller, dukker først opp på 174. plass. I Tyskland er yrkesbetegnelser som Schmidt utbredt og blant de de 10 vanligste etternavnene. Slike navn er det liten tradisjon for i Norge og ble særlig innført av tyske innvandrere som ofte var håndverkere eller andre fagfolk.^[5]

Vanligste navn av ikke-norsk opprinnelse er det vietnamesiske Nguyen (42. plass) og det arabiske Ali (44. plass). I navneloven fra 2002 legges til rette for at innvandrere med andre navneskikker, for eksempel uten skille mellom fornavn og etternavn, kan opprettholde dette i Norge.

• Olafsen, O. (1922). Norske slægtsnavne: deres oprindelse og historiske utvikling. Risør: Erik Gunleikson. 

• Liste over norske kvinnenavn
• Liste over norske mannsnavn
• Liste over norske navnedager

• Norske etternavn – Statistik fra Kindo Arkivert 1. april 2008 hos Wayback Machine.
• Norske navn