Livsvarig fengselsstraff
Livsvarig fengselsstraff er en vanlig avstraffelsesform i mange land for alvorlige forbrytelser.
I det meste av verden har det tidligere eksistert strengere straffer, blant annet flere former for dødsstraffer og hardt straffarbeid (historisk kalt tukthusstraff eller slaveri). Etter at slike straffer er avskaffet i mange land, er livsvarig fengsel som regel den strengeste straffen man kan idømmes.
Norge praktiserte livsvarig fengselsstraff frem til 1981.[1] Historisk innebar den i Norge at man ble fengslet på livstid, selv om det var mulig å benådes. I moderne tid har en del land innført begrensninger på hvor lenge man kan sone, eller løslater fanger etter utløpet av en minstetid. Livsvarig fengsel i enkelte europeiske land innebærer gjerne 15–30 års soning.[trenger referanse] I USA kan soningen variere delstatene imellom.[trenger referanse]
Danmark
[rediger | rediger kilde]I Danmark har livsvarig fengsel siden 1930 vært straffelovens strengeste straff. Der er ingen generell regel for hvor alvorlig en forbrytelse skal være for at livsvarig fengsel kommer i betraktning, men i praksis har især drap på barn, rovmord samt dobbeltdrap eller flere drap medført lovens strengeste straff.
Prøveløslatelse
[rediger | rediger kilde]Begrepet «livsvarig» skal teoretisk oppfattes bokstavelig, dog er det i straffelovens § 41 angitt at det etter 12 års avsoning av justisministeren skal tas stilling til om den dømte skal prøveløslates, samtidig med at det fastsettes en prøvetid som ikke må overskride fem år. Formelt kan monarken ifølge Grunnloven tilstå en benådning, men det er ikke skjedd i praksis siden straffuldbyrdelseslovens ikrafttredelse i 2001.
Hvis det gis avslag på prøveløslatelse, skal det foretas en ny vurdering senest etter ett år. Etter 14 års avsoning får den dømte mulighet til å få domstolsprøvet et avslag på prøveløslatelse og deretter hver gang en prøveløslatelse avslås. Hvorvidt en livstidsdømt kan prøveløslates, avhenger blant annet av om vedkommende stadig utgjør en fare, og om vedkommende vil være i stand til å leve lovlydig utenfor fengslets murer. I vurderingen inngår også hvordan avsoningsforløpet har vært. Rigsadvokaten og Retslægerådet dras også inn i vurderingen.[2]
Livstidsdømte i Danmark avsoner gjennomsnittlig i 17 år.[3] Der er dog unntak, og en rekke dømte har avsonet markant lenger: politimorderen Palle Sørensen, som satt i fengsel i 33 år og 8 måneder, og barnemorderen Claus Berggren, som døde i fengsel i 2002 etter 25 års avsoning. I november 2012 avsonet dobbeltmorderen Naum Conevski og rovmorderen Seth Sethsen fortsatt sine livstidsdommer på henholdsvis 28. og 27. år.
I perioden fra august 1985 til april 1999 er 13 livstidsdømte blitt løslatt ved benådning. Den gjennomsnittlige varigheten av frihetsberøvelsen har for disse 13 dømte vært 16 år og 9 måneder.[4]
Sverige
[rediger | rediger kilde]I Sverige ble livsvarig fengselsstraff innført i 1734.[5] Livsvarig fengselsstraff er ikke tidsbestemt, som de som dømmes vet ikke hvor lenge de kommer til å sone. Etter ti år kan den dømte søke om å få straffen omgjort til en tidsbestemt straff, men en tidsbestemt straff kan ikke være mindre enn 18 år, som er den lengste tidsbestemte straffen som kan idømmes i Sverige.[6] Forbrytelser som kan gi livsvarig fengsel er blant annet drap, mordbrann, grov ødeleggelse av offentlig eiendom, bortføring, grov sabotasje og sabotasje på fly og skip. Flertallet av de som soner livstid er dømt for drap.[7]
I desember 2022 var det 189 personer som sonet livsvarig fengsel i Sverige. [7]
Norge
[rediger | rediger kilde]I norsk rettspraksis var livsvarig fengsel tidligere en vanlig straff for alvorlige forbrytelser, for eksempel i alvorlige drapssaker. I dag dømmes ikke personer lenger til livsvarig fengsel i Norge; den strengeste straffen som brukes i vanlige straffesaker er forvaring med en tidsramme på 21 år og en minstetid på 14 år. Forvaringsstraff innebærer at domfelte kan holdes fengslet så lenge vedkommende vurdereres som farlig, og soningen kan utvides av retten med fem år om gangen etter utløpet av tidsrammen. I teorien kan en forvaringsstraff derfor være livsvarig, ettersom den innsatte må kvalifisere seg for løslatelse. Soningstiden kan derfor være like lang som det som var vanlig soningstid for personer med livstidsdom tidligere. En av de få som hittil har fått denne straffen er Viggo Kristiansen, som selv har beskrevet dommen som en «livstidsdom».[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Elden, John Christian (10. januar 2023). «livsvarig fengsel». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. februar 2023.
- ^ Susanne Vigsø Grøn (20. desember 2011). «Fængsel på livstid betyder ikke resten af livet». DR Nyheder.
- ^ Maria Christine Madsen og Christian Steffens Nielsen (11. mars 2012). «Livstidsfanger sættes på fri fod». DR Nyheder.
- ^ «Kapitel 8 - Fængsel på livstid». Justitsministeriet. Januar 2003. Arkivert fra originalen 23. februar 2016. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. februar 2016. Besøkt 2. juli 2017.
- ^ «Fakta om fängelse på livstid». Sveriges Radio (på svensk). 10. februar 2009. Besøkt 6. februar 2023.
- ^ Kriminalvården. «Fängelse». Kriminalvården. Arkivert fra originalen 29. juni 2019. Besøkt 06.02.2023.
- ^ a b NTB-TT (28. desember 2022). «Stadig flere får livstidsdommer i Sverige». adressa.no (på norsk). Besøkt 6. februar 2023.
- ^ «Viggo Kristiansen- Jeg er Norges mest forhatte». VG Nett. 6. september 2008. Besøkt 29. juni 2011.