Hobo

Illustrasjonsfoto.

En hobo er en arbeidsløs omstreifer eller en arbeidssøkende som bedriver arbeidsvandring til fots eller ved å haike ulovlig med godstog.[1][2]

Hobo-kulturen er vanligvis knyttet til USA fra ca 1890 til den store depresjonen i 1930-åra, men vedvarte inn i etterkrigstida. Hoboene har blitt beskrevet som «togloffere»,[3] arbeidsmigranter,[4] «godsvognenes blindpassasjerer … symboler på det frie, bekymringsløse livet»,[5] «pengeløse eventyrere, landstrykere, loffere»,[6] nomader og dagjobbere,[7]

Hoboene hadde sin egen sjargong og et kodespråk.[8]

Hoboene har blitt skildret av Jack London i flere av hans bøker,[9][10][11] av Johannes V. Jensen i diktet «Paa Memphis Station»,[5] av Jack Kerouac i On the Road (1957),[12] av Ernest Hemingway i novellesamlinga In Our Time (1925) og av den norsk-amerikanske forfatteren Olai Aslagsson.[13][14]

Sogningen Hans Gjerde (1894–1973) levde flere år som hobo i USA og fikk sin historie fortalt i boka En sjel og en skjorte (1960).[15][16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «On Hobos, Hautboys, and Other Beaus». OUPblog. Oxford University Press. 12. november 2008. Besøkt 5. august 2009. 
  2. ^ Mencken, H.L. (1937). «On the road again». The American Language (4th ed.). grammarphobia.com (July 25, 2009). Arkivert fra originalen 5. mai 2012. Besøkt 6. mai 2013. 
  3. ^ Magnus "Wolf" Larsen. Oslo: Thor Gotaas. 2019. s. 116. ISBN 9788299613231. 
  4. ^ Fuglerud, Øivind (2019). Migrasjonsforståelse : flytteprosesser, rasisme og globalisering. Oslo: Universitetsforlaget. s. 69. ISBN 9788215038681. 
  5. ^ a b Molstad, Arild (2000). I store forfatteres fotspor. Cappelen. s. 111-136. ISBN 8202186102. 
  6. ^ Gøthesen, Gøthe (1990). Sjømannsliv : fra sjøfolks hverdag i mellomkrigsårene. Grøndahl. s. 147. ISBN 8250417674. 
  7. ^ Barth, Fredrik (2008). Vi mennesker : fra en antropologs reiser. Pax. s. 14. ISBN 9788253031620. 
  8. ^ Koder : tegn, symboler, chifre & hemmelige språk. Cappelen Damm. 2010. s. 136-137. ISBN 9788202315429. 
  9. ^ London, Jack (1934). Landstrykerliv. Gyldendal. 
  10. ^ London, Jack (1941). Leopardmannen. Gyldendal. 
  11. ^ London, Jack (1970). Kong Alkohol. Nasjonalforlaget. 
  12. ^ Kerouac, Jack (1996). På kjøret. Tiden. ISBN 8210040286. 
  13. ^ Skårdal, Dorothy Burton (1974). The divided heart : Scandinavian immigrant experience through literary sources. Universitetsforlaget. s. 40. ISBN 0803208405. 
  14. ^ Pahr-Iversen, Engwall (2014). Balladen om Buffalo Bill og Olai Aslagsson. Commentum. ISBN 9788282332583. 
  15. ^ Norvald Tveit (1960). En sjel og en skjorte. Eide. 
  16. ^ Kjelda : nytt frå arkivarbeidet i Sogn og Fjordane. 2007; nr. 2. 2007. s. 28-31. 
Autoritetsdata