Lorelei

Øvre mellomrhindal (Lorelei)
   UNESCOs verdensarv   
Lorelei, sett fra Rhinens venstre bredd
LandTysklands flagg Tyskland
StedRhinen
Innskrevet2002
Kriterium II, IV, V
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 1066
Flyfoto over Rhinen og Lorelei
Den forføreriske sirenen Lorelei

Lorelei (også skrevet Loreley) er en 132 meter høy klippe på Rhinens høyre bredd, i Øvre mellomrhindal nær St. Goarshausen i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Klippen ligger ved den smaleste delen av Rhinen mellom Sveits og Nordsjøen. En svært sterk strøm og skjulte klipper i vannet var tidligere årsak til mange forlis.[1] Øvre mellomrhindal ble i 2002 oppført på UNESCOs verdensarvliste.[2]

På toppen av klippen ligger Freilichtbühne Loreley, et utendørs amfiteater bygget fra 1934 til 1939. Det var et av nazistenes tingsteder (thingplätze), nå er det mest brukt til rockekonserter.

Sagnet om Lorelei eksisterte allerede i middelalderen. Ifølge sagnet satt den vakre sirenen Lorelei på klippen og sang sin skjønne sang slik at elveskipperne ble lokket mot de sterke strømmene og forliste. Det er skrevet mange dikte, lyrikk og prosa inspirert av sagnet

Lorelei i kunsten

[rediger | rediger kilde]

Det er minst 40 forfattere, komponister og malere som har latt seg inspirere av Lorelei. Lorelei er beskrevet i Clemens Brentanos ballade «Zu Bacharach am Rheine...» og Heinrich Heines «Lied von der Loreley» tonesatt av Friedrich Silcher. Eichendorffs dikt «Waldesgespräch», Sylvia Plaths «Lorelei» og Nathan Altermans «Lorelei» og «Lorelei's Liberation» tar også utgangspunkt i skikkelsen. Flere komponister har satt musikk til tekster om Lorelei eller på annen måte latt seg inspirere. Noen av disse er Robert Schumann (med Liederkreis, Op. 39), Johann Strauss d.e. (Lorelei Rhein Klänge) og George Gershwin (i musikalen Pardon My English). Innen nyere musikk finnes Styx' «Lorelei», Wishbone Ash' «Lorelei», Roxy Musics «Editions of You», Eagle-Eye Cherrys «When Mermaids Cry». På The Pogues' album Peace and Love finnes sangen «Lorelei» skrevet av Philip Chevron. Det er også skrevet operaer, som Lorelay av Alfredo Catalani, Lurline av William Vincent Wallace, Lorelei av Julian Langdon, Casey Bennetto og Gillian Cosgriff, og Felix Mendelssohns ufullendte opera. Også innen kategoriene heavy metal og goth finner man eksempler, som norske Theatre of Tragedy «Lorelei», Scorpions «Lorelei» og Ne Obliviscaris «Eyrie». Kunstmalere har også blitt inspirert, noen eksempler er Edgar Endes oljemaleri «Loreley», noen av David Wightmans landskapsmalerier og Johann Kölers «Lorelei forbannes av munker». Man finner også Lorelei-fontenen av Ernst Herter, til minne om Heinrich Heine i Bronx, New York.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Places to see Lorelei». placeandsee.com (på engelsk). Besøkt 8. november 2020. 
  2. ^ «The Loreley Rock | World Heritage Journeys of Europe». visitworldheritage.comhttps. Besøkt 8. november 2020. [død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (de) Heines Lied von der Loreley – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden