Lorents Seem

Lorents Seem
Født22. aug. 1859[1]Rediger på Wikidata
Snåsa
Død14. aug. 1930[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Snåsa
BeskjeftigelseBonde, gjestgiver Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Snåsa (1908–1916) Rediger på Wikidata
PartiRiksmålspartiet

Lorents Jonsen Seem (1859–1930) var gårdbruker på Ytter-Sem og ordfører i Snåsa i tre valgperioder 1908–1916.[2][3]

Han hadde også andre verv i lokalsamfunnet. Han var styreformann i Snåsa sparebank fra 1914 til sin død i 1930,[4] styremedlem i Snåsa handelsforening 1898–1903,[5] aktiv i skogeierlaget, formann i styret for Snåsa dampskipssamlag 1907–08,[2] og han var med på å stifte Snåsa meieri og var styreformann der 1913–14 og 1921–1923.[2] I Seems tid som ordfører var jernbanesaken, veispørsmål og språkstriden de store sakene.[2]

Han overtok gården Sem ytre etter faren Jon i 1884 og overlot den til sønnen Olaf i 1927.[6] Gården var også skysstasjon og gjestgiveri.[6][7]

I Seems tid som ordfører ble det innført forholdstallsvalg med flere lister. I hans første periode, ved kommunestyrevalget 1907, var det personvalg med én liste. Ved kommunestyrevalget 1910 ble det for første gang stilt lister: Venstre, Arbeiderpartiet og Riksmålspartiet. Seem representerte Riksmålspartiet, som fikk rent flertall både i 1910 og i 1913.[2]

Hans datter Johanna Kristine (1886–1969) var gift med Arne H. Five, ordfører 1926–1928, mens dattera Leikny (1897-1994) var gift med Emil Mona, ordfører 1935–37. Leikny Mona var også selv aktiv i politikken.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 193, 231, 304f, 310f,. 
  3. ^ Lorents J. Seem; Gravminner i Norge
  4. ^ Sandnes, Jørn (1986). Bank i bygda : Snåsa sparebank 100 år. Sparebanken Inn-Trøndelag. s. 71. 
  5. ^ Gjerstad, Joralf (1990). Fra krambu til varehus. [Snåsa handelslag]. s. 90. ISBN 8299212804. 
  6. ^ a b Skavlan, Gunnar (1962). Snåsaboka. 4. Brukarhistoria. Kommunen. s. 81f. 
  7. ^ Toldnes, Bård (2000). Langs spor og vei : fra landeveislokomotiv til automobil. Autovia forlag. s. 39. ISBN 8299371910.