Louisiana (Ny-Spania)

Louisiana har flere betydninger

Louisiana var navnet på et administrativt distrikt i Ny-Spania fra 1764 til 1803 som omfattet territoriet vest for Mississippi-elven, samt New Orleans. Området var tidligere Fransk Louisiana (La Louisiane), oppkalt i 1682 etter kong Ludvig XIV, men ble overført som følge av fredsforhandlingene etter syvårskrigen.

For å kunne etablere en spansk koloni i Louisiana, rekrutterte den spanske militære lederen Bernardo de Gálvez, som var guvernør i Louisiana på den tiden, en gruppe spansk-talende folk fra Kanariøyene til å emigrere til Nord-Amerika.^[1] I 1778 forlot en rekke skip med destinasjon for Louisiana med flere hundre nybyggere. Skipene stoppet i Havanna og Venezuela, hvor halvparten av nybyggerne forlot skipene (hvorav 300 ble igjen i Venezuela). Til slutt, mellom 2 100^[2] og 2 736^[3] fra Kanariøyene ankom Louisiana og bosatte seg nær New Orleans, ved Barataria-bukten i det som idag er St. Bernard Parish. Mange av nybyggerne flyttet imidlertid av en rekke årsaker. Barataria ble utsatt for tropiske sykloner i 1779 og i 1780, og ble da forlatt og befolkningen flyttet til andre områder i kolonien Louisiana, og noen flyttet helt til Vest-Florida.^[4] I 1782 reiste en utbrytergruppe av innvandrerne fra Kanariøyene i St. Bernard til Valenzuela, 37 km nordvest for New Orleans.^[3]

I 1779 ankom ytterligere et skip med 500 mennesker fra provinsen Málaga i Andalucía til Spansk Louisiana. Disse kolonistene ble ledet av oberstløytnant Francisco Bouligny, og bosatte seg i New Iberia i Louisiana hvor de blandet seg med cajun-nybyggere.

I 1782, under den amerikanske uavhengighetskrigen og den britisk-spanske krig innenfor de franske revolusjonskrigene, rekrutterte Bernardo de Gálvez soldater fra bosetningene fra Kanariøyene i Louisiana og Galveston (i Texas i Ny-Spania, som ble bebygget med nybyggere fra Kanariøyene fra 1779) til sine styrker. De deltok i tre større militære slag, slaget ved Baton Rouge i 1779, beleiringen av Fort Charlotte i 1780 og slaget ved Pensacola i 1781, hvor de kastet britene ut fra Gulfkysten. I 1790 bosatte en blandet gruppe nybyggere som hadde bodd i Galveston med bakgrunn fra Kanariøyene og fra Mexico til Galveztown i Ascension Parish i Louisiana, og kom slik unna de årlige flommene og lange tørkeperiodene i dette området.^[3]

Området, bestående av det som idag kalles for Louisiana-kjøpet, ble overrakt til franskmennene i 1803 før det noen dager senere ble USAs eiendom.