Luciolini
Luciolini | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Luciolini Lacordaire, 1857 | |||
Populærnavn | |||
lysbiller, ildfluer, sankthansormer | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Lysbiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 280 | ||
Habitat: | på planter og trær | ||
Utbredelse: | Asia | ||
Inndelt i | |||
Luciolini er en gruppe av biller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Hos de fleste arter mangler hunnindividene vinger, de har bare noen svært korte utvekster som ikke rekker lengre enn til det første bakkroppsegmentet. Derfor er det ikke så rart at en av artene ble kalt for sankthansorm. Hos mange, blant annet den norske arten, er hunnene larvelignende, såkalte larviforme hunner. Hannene ser ut som mer normale biller, med bløte dekkvinger. De er vanligvis avlange på kroppsform, antennene
Hodet er nedoverbøyd og skjult fra oversiden av det store brystskjoldet (pronotum), som er forlenget framover og dekker hodet. Antenner er korte og trådformede og har elleve ledd og er festet tett sammen, mellom fasettøynene.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Lysbillene er nattaktive insekter. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som fuktige enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet, men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen. Larvene til sankthansormen, som lever i Norge, spiser skallbærende snegler, som de dreper med et giftig bitt. De sprøyter så inn fordøyelsesenzymer som langsomt løser opp sneglen, og slurper i seg innholdet. De kan leve ganske lenge på en snegle.
De spesielle lysproduserende organene er plassert på bakkroppen. Larvene lyser nok som en advarsel til rovdyr om at de kan inneholde giftige kjemikalier. Men for de voksne er det ofte hunnen som sender ut lysblink. Hun er vingeløs, sitter i vegetasjonen og gjør det for å tiltrekke seg partnere.
Hunnene kryper opp i vegetasjonen like før det blir mørkt. De velger gjerne en åpen plass slik at lyset kan ses på lang avstand. Hannene som flyr lavt over vegetasjonen, straks de oppfatter hunnes lyssignal, flyr de til henne. I tropiske strøk er det mange ulike arter og de har utviklet egne lyssignaler (blinking) for å kunne kjenne igjen individer fra samme art.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Gruppen er utbredt i Asia.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Orden biller (Coleoptera)
- Underorden Polyphaga
- Overfamilie Cantharoidea
- Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821)
- underfamilie Luciolinae Lacordaire, 1857
- stamme Luciolini Lacordaire, 1857
- slekten Aquatica Fu, Ballantyne & Lambkin, 2010 - 5 arter
- slekten Atyphella Olliff, 1890 - 16 arter
- slekten Emeia Fu, Ballantyne & Lambkin, 2012 - 2 arter
- slekten Lampyroidea Costa, 1875 - 13 arter
- slekten Luciola Laporte de Castelnau, 1833 - ca. 240 arter
- slekten Pacifica Ballantyne & Lambkin, 2013 - 5 arter
- slekten Pteroptyx Olivier, 1902 - 2 arter
- slekten Pygoluciola Wittmer, 1939 - én art
- slekten Pyrophanes Olivier, 1885 - 7 arter
- stamme Luciolini Lacordaire, 1857
- underfamilie Luciolinae Lacordaire, 1857
- Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821)
- Overfamilie Cantharoidea
- Underorden Polyphaga
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Luciolini hos Artsdatabanken
- (en) Luciolini hos Fauna Europaea
- (en) Luciolini hos Fossilworks
- (en) Luciolini hos ITIS
- (en) Kategori:Luciolini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons