Ludvig Harboe

Ludvig Harboe
Født		16. aug. 1709[1][2] Broager
Død		15. juni 1783[1][2] (73 år) København
Beskjeftigelse		Prest, teolog, historiker
Utdannet ved		Friedrich-Schiller-Universität Jena
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Medlem av		Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
Biskop i Sjælland stift
1757–1783
Forgjenger		Peder Hersleb
Etterfølger		Nicolai Edinger Balle
Luthersk biskop i Nidaros
1743–1748
Forgjenger		Eiler Hagerup d.e.
Etterfølger		Frederik Nannestad
Ludvig Harboe på Commons

Ludvig Harboe (født 16. august 1709 i Broager i Sundeved i Danmark, død 15. juni 1783 i København) var historiker og biskop i Trondhjem og på Sjælland.

Ludvig Harboe var sønn av Johannes Harboe og Marie (født Petersen). Han fikk undervisning hjemme av sin far og begynte 18 år gammel på gymnasiet i Hamburg, hvor han oppholdt seg i to år. Deretter studerte han ved universitetene i Rostock,^[3] Wittenberg og Jena og kom til Broager i 1732. Her fortsatte han sine teologiske studier, til han i 1735 reiste over til København.

Harboes utdanning og akademiske studier hadde vært tyske. Men da han kom til København begynte han å sette seg inn i studiet av Danmarks historie. Han ble så huslærer hos presten Anton Christoffer Rohn ved Sankt Petri kirke.

I 1738 begynte Harboe som prest da han ble utnevnt til tysk kapellan ved Garnisonskirken i København. Han ble også den første presten ved Kastelskirken i 1739.

Generalkirkeinspeksjonskollegiet ønsket å sende en visitator til Island for å skaffe pålitelige opplysning om landets kirkelige forhold. De ønsket også å få i gang konfirmasjon og innføre Pontoppidans forklaring.

Harboe fikk stillingen og reiste sommeren 1741. Etter åtte ukers seilas kom han til Hólar, hvor bispestolen den gang var ledig. Han kalte straks sammen til et møte med prestene for å sette seg inn i forholdene, og neste vår begynte han å visitere kirkene. Tidligere rektor i Skálholt, Jón Thorkelsson, fungerte som tolk og sekretær under hele reisen.

Harboe ble først mottatt med mistro og liten velvilje, men litt etter hvert fikk han både prestenes og menighetenes tillit. Han fikk avskaffet en del misbruk, men fikk også innført noen forbedringer, blant annet en rekke forordninger om kirke og skole, om skriftemål, ekteskap.

Harboes opphold på Island varte i fire år. Men allerede i 1743 var han blitt utnevnt til biskop i Trondhjem. Etter bispevielsen i København drog han av sted til Trondhjem i juli 1746. Harboe var ivrig til å få innført nye bestemmelser om allmueskolen, men møtte sterk motstand i befolkningen.

Harboe virket kun i to år i Trondhjems stift, men rakk å reise rundt i store deler av stiftet og nådde helt opp til Vardøhus.

I 1748 drog han tilbake til København og giftet seg 11. september med biskop Peder Herslebs datter Frederikke Louise Hersleb (født 20. juli 1720, død 24. desember 1780). Noen måneder tidligere hadde han begynt å hjelpe sin svigerfar i Sjællands stift, og da Hersleb døde i 1757, ble han hans etterfølger som Sjællands biskop. I 1756 ble han også generalkirkeinspektør.

I 1766 viet han kong Christian 7. og Caroline Mathilde. På grunn av svakhet fikk han fra 1782 hjelp av sin svigersønn Nicolai Edinger Balle. Harboe døde 15. juni 1783 etter en lang og hederlig virksomhet.

Harboe har fått alminndelig ros for sitt milde, velvillige og rettenkende væsen, men hans bispetid inneholder for kirkens vedkommende ingen store begivenheter eller kamper; det er likesom vindstille forut for den kommende storm. Fritenkeriet bredte seg i de høyjere klasser, åndelig sløvhet og uvitenhet i almuen. Regjeringen hadfde sin særlige oppmerksomhet rettet på skoleundervisningen og på reformer ved gudstjenesten. Det er Harboe som konsiperte forordningen ag 25. maij 1759, som nærmere presiserer bestemmelsene om konfirmasjonen.

Ved Kirkekollegiets beteænkning over atskillige helligdagers avskaffelse som ble utmyntet i Helligdagsreformen av 1770 var det Harboes og grev Otto Thotts votum der fikk lovs kraft i forordningen av 26. oktober 1770; når annen helligdag på de store fester ble oppretthold, støttet Harboe dette, av hensyn til at tjenestefolk som ikke kunne komme i kirke den første dag slik kunne komme der den annen.

Den pontoppidanske kjernefulle salmebok av 1740 kunne ikke mer tiltale de «oplystes» smak. Harboe og Ove Høegh-Guldberg fikk da i februar 1777 ordre til å sammentrede i en kommisjon for å utarbeide en mer tidssvarende samling salmer. Guldberg utførte vel det meste av arbeidet, og fru Birgitte Cathrine Boyes (II, 569) poesier gav samlingen sitt karaktermerke. Salmeboken udkom i 1778 og ble befalt innført i København fra advent 1781, 1786 i samtlige kjøpsteder og 1791 overalt på landet; men den nådde aldri så vidt og kom heller ikke til å utøve noen virkelig innflydelse i menigheten, da den, selv hvor den allerede var innført, hurtig igjen ble fortrengt.

Som forfatter er Harboe mere historiker enn teolog. Han har gitt verdifulle bidrag til Islands og Norges kirkehistorie i «Dänische Bibliothek» og «Danske Magasin». Av det danske Videnskabernes Selskab var han medlem og leverte i dettes skrifter avhandlinger om reformasjonen i Island.

Til Zwergs (XIX, 424) «Sjællandske Kleresi» skrev han fortale (1757) og utdarbeidet dhertil en utførlig avfhandling om den bekjente kalvinist Johan a Lascos opphold i Danmark under Christian III. Avhandlingen er også utgitt særskilt og oversatt til tysk.

Dessuten har man av Harboe flere kirkelige leiligheistaler og en minnetale over biskop Hersleb. Hans prrkener roses av samtiden som dyktige og kjernefulle; men hans stemmeorgan var hult og frastøtende.

Han var en stor bokelsker og eide et kostbart og sjeldent bibliotek; heri fantes en betydelig samling manuskripter, inndsamlet blant annet under hans opphold i Island og Norge. Da han reiste fra Norge, medtok han en del av sin stiftskistes beste inndhold. Av Martin Luthers skrifter eide han en temmelig fullsetændig samling originalutgaver; denne samling var grunnlagt av Gram og av hans svigerfer, Hersleb.

• Pontoppidan: Annales eccles. Dan. IV, 232 ff.
• Zwergius: Siellandske Clerisie S. 397 ff.
• P. Pétursson: Hist. eccles. Islandiæ S. 455 ff.
• Daae: Throndhjems Stifts geistl. Hist. S. 164 ff.
• Nyerup: Lit. Lex.
  • A. Jantzen. (VIII,391)

• Om bruk av ordene islender eller islending for hester og mennesker på Island : «Pollen fra sprogets blomsterhave …» av Svend Heltoft
• Denne artikkelen bygger på A. Jantzens Dansk biografisk leksikon