Ludwig Erhard
| Ludwig Erhard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ludwig Wilhelm Erhard 4. feb. 1897[1][2][3][4]  Fürth[5] | ||
| Død | 5. mai 1977[1][2][3][4] (80 år) Bonn[6][5] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Hochschule für Wirtschafts- und Sozialwissenschaften Nürnberg Johann Wolfgang Goethe-Universität Hardenberg-Gymnasium | ||
| Doktorgrads- veileder | Franz Oppenheimer | ||
| Ektefelle | Luise Erhard | ||
| Parti | Christlich Demokratische Union | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Gmund am Tegernsee | ||
| Medlem av | Mont Pelerin Society | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer Den bayerske fortjenstorden (1959) Storkorset av Isabella den katolskes orden (1961)[7] Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1960) Storkors av Solordenen Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1953) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1955)[8] Storkors av Santiago av sverdets orden (1961)[9][10] Æresdoktor ved Technischen Universität Berlin Æresborger av Bonn Ordenen for nasjonal grunnleggelse Honorary citizen of Ulm (1977) | ||
| Tysklands forbundskansler | |||
| 1963–1966 | |||
| Regjering | Erhard I, Erhard II | ||
| Forgjenger | Konrad Adenauer | ||
| Etterfølger | Kurt Georg Kiesinger | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ludwig Wilhelm Erhard (født 4. februar 1897 i Fürth i Tyskland, død 5. mai 1977 i Berlin) var en tysk samfunnsøkonom og konservativ politiker (CDU). Han var forbundskansler i Forbundsrepublikken Tyskland (dengang begrenset til Vest-Tyskland) i årene 1963 til 1966.
Etter den andre verdenskrigen steg Erhard raskt til høye politiske verv. Han huskes særlig fra sin tid som Tysklands næringsminister (1949 til 1963) i regjeringene til Konrad Adenauer. Han etterfulgte Adenauer og var landets andre forbundskansler. Erhard støttet teoriene om den sosiale markedsøkonomi for å nå målsettingen om velstand for alle. Hans politikk la grunnlaget for den raske tyske økonomiske fremgang (det økonomiske under) etter den andre verdenskrigen.
I perioden 1949 til 1990 var Forbundsrepublikken Tysklands territorium begrenset til Vest-Tyskland.[11][12]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ludwig Erhard ble født i Fürth, som sønn av tekstilvarehandleren Wilhelm Philipp Erhard og hans hustru Augusta, født Hassold.[13]
Han tjenestegjorde under første verdenskrig fra 1916 i artilleriet, kjempet i Romania, og ble alvorlig skadet nær Ieper i 1918.[13]
Etter krigen studerte han økonomi, først i Nürnberg og senere i Frankfurt am Main. Han tok doktorgraden (dr. oecon.) i 1925. I Frankfurt giftet han seg med Luise Schuster, og de flyttet til Fürth, hvor han ledet farens selskap. Tre år senere ble han imidlertid assistent og senere underdirektør ved markedsforskningsinstituttet Institut für Wirtschaftsbeobachtung der deutschen Fertigware.
På grunn av krigsskadene kunne han ikke delta aktivt i andre verdenskrig, men studerte isteden økonomiske scenarioer ved ulike utfall av krigen.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Etter den andre verdenskrig ble han finansminister i Bayern, og arbeidet senere med den tyske pengepolitikken. I 1949 ble han innvalgt i Forbundsdagen, og sluttet seg til CDU. I september 1949 ble han utnevnt til føderal finansminister i Adenauers første regjering. Han var finansminister fra 1949 til 1963 og gjennom den rollen han da spilte fikk han tilnavnet far til det tyske såkalte «Wirtschaftswunder» og grunnla den sosiale markedsøkonomien som skulle forbli styrende for det økonomiske systemet i landet.[trenger referanse]
Forbundskansler
[rediger | rediger kilde]Da Adenauer gikk av i 1963, ble Erhard kansler, og ved valget i 1965 ble han gjenvalgt. I 1966 gikk fridemokratene FDP ut av koalisjonen i protest mot at et budsjett var offentliggjort for tidlig, og Erhard måtte gå av. Hans etterfølger Kurt Georg Kiesinger dannet en såkalt storkoalisjon av CDU og SPD.
Erhard var medlem av Forbundsdagen til sin død i 1977.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000331, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 80037, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 18254[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эрхард Людвиг, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1961-10271[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vibe, Kjeld (1962). Berlin-spørsmålet. Bergen: Chr. Michelsens institutt.
- ^ Det femdelte Tyskland. Oslo: Gyldendal. 1971. ISBN 8205000417.
- ^ a b Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Ludwig Erhard». www.hdg.de. Besøkt 23. mars 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ludwig Erhard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ludwig Erhard – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ludwig Erhard på Internet Movie Database
- (en) Ludwig Erhard på Discogs
- (en) Ludwig Erhard på MusicBrainz