Lyst

Ordet «lyst» kan omfatte både begjær og interesse så vel som glede og fornøyelse. Adolphe Willettes tegning
Désir, skulptur av Aristide Maillol, 1907, Musée d'Orsay

Lyst (fra norrønt lyst, trolig til lysta) er et fysisk begjær eller streben etter glede og spenning.[1] Lyst kan strengt tatt bety bare seksuell lyst, men er likevel ofte omtalt som for eksempel «menneskenes lyst», «lysten på blod», «maktlysten» eller «kjærlighetslysten». Begjær er en psykologisk kraft som produserer intenst begjær etter noe.[2] Begjær kan ha en hvilken som helst form, som heftig drift etter seksualitet (se libido), penger eller makt. Det kan ta slike verdslige former som begjær etter mat (se fråtsing) til forskjell fra behovet for mat eller begjær etter forfriskning, når man begjærer en spesiell lukt som vekker minner. Det ligner på, men skiller seg fra lidenskap, ved at lidenskap driver individer til å oppnå særskilte mål mens begjær ikke gjør det.[3]

«du skulde få leve lykkelig – få leve frit og – efter din lyst»
Henrik Ibsen (1886): Rosmersholm[1]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Lyst, som betyr sanselig (særlig erotisk) begjær; tilbøyelighet; trang; fornøyelse, kommer fra norrønt lyst, avledet fra germansk *lustan-, som kanskje hører til *léus-, *láus-, hvor norske løs kommer fra.[4] Det innebærer at den opprinnelige betydningen kan ha vært «(kroppslig og mental) løshet, ledighet»[1] Andre etymologiske forklaringer peker mot et indoeuropeisk rotord *las-, «svært begjærlig, kåt», som er reflektert i latinske lascivus, «lystig, munter».[4]

«Sky lystene som kommer fra kjøttet, og som fører krig mot sjelen.»
Peters første brev, 2:11[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c lyst, NAOB
  2. ^ «Definition of ’lust’», Merriam-Webster
  3. ^ «lidenskap», NAOB
  4. ^ a b De Caprona, Yann (2013): Norsk Etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 946
  5. ^ Peters første brev 2:11, Nettbibelen

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]