Magda Eggens

Magda Eggens
Født1924[1]Rediger på Wikidata
Kisvárda
Død2016Rediger på Wikidata
Vällingby
BeskjeftigelseSkribent
NasjonalitetSverige

Magdalena «Magda» Eggens (født Magdolna Fried; 1924-2016) var en ungarskfødt svensk forfatter og holocaustoverlever.[2]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Magda Eggens var datter av Sandor og Flora Fried og vokste opp i Ungarn sammen med sine to yngre søstre Eva og Judith.

Det var først i mars 1944 at Ungarn for alvor ble trukket inn i den pågående andre verdenskrig, da Nazi-Tyskland okkuperte Ungarn (19. mars 1944 ved «Operasjon Margrethe»).[3] En kopi av nazistenes Nürnberglover ble innført tidligere av den ungarske regjeringen 1938-1941.[4] Dette rammet Eggens' familie veldig hardt. Faren mistet arbeidet, besteforeldrenes gård ble konfiskert, og 16. april 1944 ble hele familien ført til en ghetto i utkanten av byen og tvunget til å bære gule davidsstjerner.

I begynnelsen av mai begynte holocaust i Ungarn og ble hele familien tvunget til jernbanestasjonen for å bli fraktet til Auschwitz i kuvogner. Vel fremme ble mennene og kvinnene skilt, og Eggens så sin far for siste gang, som senere døde i konsentrasjonsleiren Mauthausen. Kvinnene måtte gå fem og fem til Dr. Mengele som etter en rask vurdering lot Eggens høygravide mor og hennes yngre søster Judith på 13 år umiddelbart sendes til gasskamrene, mens Magda på 20 år og hennes yngre søster Eva på 18 år ble vurdert som arbeidsdyktige.[5] I september 1944 ble hun og søsteren Eva flyttet til en arbeidsleir for kvinner i Weisswasser og deretter videre til andre arbeidsleirer, til slutt Neuengamme utenfor Hamburg. De to søstrene ble evakuert med den første transporten med Folke Bernadottes hvite busser og ankom Sverige i månedsskiftet april/mai 1945.

Eggens var da i svært dårlig helsetilstand, veide 28 kg og var helt apatisk, men frisknet til og havnet til slutt i Gislaved hvor hun arbeidet i gummifabrikken der. Hun møtte mannen sin Helge Eggens der, og de flyttet etter hvert til Vällingby. Eggens utdannet seg til fritidsleder og kom i sitt yrkesliv til å jobbe på ulike måter med ungdommer i Vällingby.[6]

Da nynazister og Holocaust-fornektere ble aktive i Sverige i slutten av 1980-årene, førte dette til at Magda Eggens ble mer aktiv i å vitne om Holocausts redsler, og begynte å besøke skoler og skrive bøker.[7] Hennes første bok "Vad mina ögon har sett" ble utgitt i 1992 i samarbeid med Rose Lagerkrantz, og hun har siden gitt ut åtte bøker til. Eggens reiste over hele landet der forelesningene hennes fylte klasserom og forsamlingslokaler. Hun nølte ikke med å reise til steder i Sverige hvor fremmedfrykten var høy.[8] Hun hadde ingen tabuer i møtet med ungdom, og hun svarte på stort sett alle spørsmål.[9]

Eggens fikk flere priser for sin innsats, bl.a Kongens medalje Illis Quorum i 1999, for "betydelige initiativ blant barn og unge mot rasisme og fremmedfrykt".[10]

Utmärkelser

[rediger | rediger kilde]
  • 1997 - Stockholms läns Landstingspris for innsats mot fremmedfrykt[11]
  • 1999 - Kongens medalje Illis Quorum for "betydelige initiativ blant barn og unge mot rasisme og fremmedfrykt"[10]
  • 1999 - Studieförbundet Vuxenskolans Folkbildningsstipendium[11]
  • 2000 - FoSams (Folkbildningsorganisationernas Samarbetskommitté i Stockholm) Kulturpris[11]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1992 - Eggens, Magda. Vad mina ögon har sett (på svensk) (3. uppl. 1999 utg.). Stockholm: Rabén & Sjögren. ISBN 91-29-64655-3. 
  • 1994 - Ingen väg tillbaka (på svensk) (2. uppl. 1998 utg.). Stockholm: Rabén & Sjögren. ISBN 91-29-64698-7. 
  • 1995 - Aldrig mera krig, Emma! (på svensk) (Ny utgave 2008 utg.). Stockholm: En bok för alla. ISBN 978-91-7221-532-0. 
  • 1997 - Om stenarna kunde tala (på svensk) (Ny utgave 2005 utg.). Stockholm: Rabén & Sjögren. ISBN 91-29-66378-4. 
  • 1998 - Du måste berätta! (på svensk). Stockholm: Rabén & Sjögren. ISBN 9129645190. 
  • 2000 - Vi måste fly! (på svensk). Stockholm: Rabén & Sjögren. ISBN 91-29-64721-5. 
  • 2001 - Ska det aldrig bli fred? (på svensk). Stockholm: Rabén & Sjögren. ISBN 9129653789. 
  • 2003 - Ensammast i världen (på svensk) (Ny utgave 2015 utg.). Stockholm: Rabén & Sjögren. 
  • 2010 - Jag måste berätta (på svensk). Stockholm: En bok för alla. ISBN 978-91-7221-583-2. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ LIBRIS, SELIBR 359629, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Olsson, Lotta (2. november 2016). «En av dem som kunde berätta så att barnen förstod». Dagens Nyheter. Besøkt 2. november 2016. 
  3. ^ Erez, Tsvi (1988). «HUNGARY — SIX DAYS IN JULY 1944». Holocaust and Genocide Studies. 1 (på engelsk). 3: 37–53. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/3.1.37. Besøkt 22. april 2024. 
  4. ^ Braham, R. L., & Hanebrink, P. (2020). The Holocaust in Hungary: A Critical Analysis. Holocaust and Genocide Studies, 34(1), 1-17.
  5. ^ Kerstin Nilsson, Zbigniew Kuczynski (10. januar 2010). «”Jag träffade Dr Mengele”». Aftonbladet. Besøkt 13. juli 2018. 
  6. ^ Tore Hallén (1. desember 1983). «Djupt allvar i hennes glädje att hjälpa unga - Magda miste sina tonår i krigets utrotningsläger». Dagens Nyheter. Besøkt 13. juli 2018. 
  7. ^ Yvonne Jacobsson (15. november 2016). «Magda Eggens - minnesord». Dagens Nyheter. Besøkt 16. juli 2018. 
  8. ^ Ewa Malmborg och Maija Zeile–Westrup (9. november 2016). «Magda Eggens - minnesord». Dagens Nyheter. Besøkt 16. juli 2018. 
  9. ^ Zendry Svärdkrona (23. mars 2006). «– Jag plockade ihop mina döda kamrater - Magda Eggens berättar om förintelselägret i Auschwitz». Aftonbladet. Besøkt 16. juli 2018. 
  10. ^ a b «Regeringens belöningsmedaljer och regeringens utmärkelse Professors namn - SB PM 2006:1». Regeringen, Statsrådsberedningen. 2006. Besøkt 13. juli 2018. 
  11. ^ a b c «Författaren Magda Eggens har avlidit». Svenska Barnboksinstitutet. 2. november 2016. Arkivert fra originalen 13. juli 2018. Besøkt 13. juli 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Magda_Eggens&oldid=24638236»