Magesår
Magesår | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Gastroenterologi | ||
Symptom(er) | Epigastrisk smerte, halsbrann, melena, hematemesis | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | K25-26 | ||
ICD-9-kode | 531-534 | ||
ICPC-2 | D85, D86 | ||
DiseasesDB | 9819 | ||
eMedicine | 181753 | ||
MeSH | D010437 |
Magesår er et sår i magesekken (medisinsk betegnelse: ulcus ventriculi) eller i tolvfingertarmen (ulcus duodeni). Cirka 10 % av befolkningen vil i løpet av livet utvikle magesår.[1]
Årsaker
[rediger | rediger kilde]Såret dannes som oftest av bakterien Helicobacter pylori (70–90 % av dem i magesekken, og 90–95 % av dem i tolvfingertarmen). Denne bakterien finnes naturlig i magesekken hos omtrent 50 % av befolkningen, og er ikke en farlig bakterie i seg selv. Andre årsaker er bruk av NSAIDS (non-steroidal anti-inflammatory drugs) og kreft. Arv, røyking og stress er faktorer som kan forverre plagene ved magesår, men vil ikke kunne forårsake sykdommen alene.
Symptomer
[rediger | rediger kilde]Magesår kjennetegnes ved smerter i mageregionen, ofte sviende eller brennende smerter. For noen avtar smertene etter å ha spist (spesielt melkeprodukter). Andre symptomer kan være sure oppstøt, kvalme, oppkast og blod i avføringen. Ved blødende magesår kan man også være blek, slapp, svimmel og forvirret på grunn av blodmangel.[2]
Diagnostikk
[rediger | rediger kilde]Diagnose stilles etter en gastroskopiundersøkelse hos legen. Det tas vevsprøve av såret, for å sjekke om såret er dannet av Helicobacter-bakterien.
Behandling
[rediger | rediger kilde]Magesår behandles med flere typer antibiotika og syrehemmende medikamenter (såkalt trippelkur) i 7–10 dager.
Tidligere behandling
[rediger | rediger kilde]Fram til slutten av 1960-tallet var det vanlig å legge inn magesårpasienter til «kur». Pasientene måtte ligge i ro i en til to uker og fikk skånekost, det vil si ikke krydret mat med mye innslag av melk, grøt, fiskeboller og vann. Det var viktig å unngå stekt og krydret mat og kaffe.
Vagotomi var en operasjonsmetode som var vanlig på 1970-tallet. Vagusnervene som kommer langs spiserøret og sprer seg utover overflaten på magesekken, stimulerer produksjonen av saltsyre i magesekken. Under operasjonen kuttes nervefibrene.
Omkring 1980 kom de første medikamentene som effektivt reduserte magesyreproduksjonen. Først Tagamet og andre midler som kalles H2-blokkere, senere Losec og Nexium som kalles protonpumpehemmere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Magesårsykdom». Norsk helseinformatikk. Arkivert fra originalen 8. juni 2012. Besøkt 19. august 2012.
- ^ http://smerterimagen.blogspot.com/2014/02/magesar-arsaker-behandling-symptomer.html