Marco Polo
| Marco Polo | |||
|---|---|---|---|
 Marco Polo i 1600-tallsantrekk, maleri i Galleri Badia, Roma. Maleriets opprinnelse er ukjent, men bildet er trolig en fri tolkning av hvordan Marco Polo kan ha sett ut. | |||
| Født | 15. sep. 1254[1] Venezia (Republikken Venezia)[2] | ||
| Død | 8. jan. 1324[2][3] (69 år) Venezia (Republikken Venezia)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Handelsmann, oppdagelsesreisende, diplomat, ambassadør, globetrotter, skribent, reisende, gründer, memoarforfatter | ||
| Ektefelle | Donata Badoer (1300–1324) | ||
| Far | Niccolò Polo | ||
| Barn | Fantina Polo Agnese[4] | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | San Lorenzo, Venice | ||
Marco Polo (1254–1324) var en venetiansk handelsreisende og oppdager. Han vokste opp i en anerkjent handelsfamilie i Venezia, og hans far Niccolò Polo var en handelsmann av adelig byrd. Hans slekt, som antagelig hadde sine røtter i Dalmatia, hadde hatt handelshus i Venezia i mer enn to hundre år.
Da han var 15 år, kom hans far Niccolò og hans onkel Maffeo tilbake etter nesten ti års reise i Asia. De hadde reist helt til Karakorum i Mongolia, der de hadde møtt Kublai-khan, keiseren over det enorme Mongolriket, som strakte seg fra Midtøsten til Kina. Kublai-khan hadde bedt dem reise tilbake for å formidle et personlig budskap til paven om at han ønsket at paven sendte hundre lærde til hans hoff for å informere ham om den kristne tro. Han ville at Polo-brødrene skulle følge dem. Men i Roma var paven nylig død. I to år ventet Niccolò og Maffeo på at en ny pave skulle bli valgt, slik at de kunne formidle mongolkeiserens ønske. Til slutt ga de opp, og dro i 1271 på en ny reise mot øst. På denne reisen tok de med seg Marco Polo (17), ettersom hans mor var død.
Reisen til Kina 1271–1275
[rediger | rediger kilde]Et annet ønske Kublai-khan hadde, var hellig olje fra oljelampen som brant over Jesu grav i Jerusalem. Polo-familien dro derfor først til Akko, den siste gjenværende korsfarerbyen i Palestina, for å dra derfra til Jerusalem for å hente oljen. Mens de oppholdt seg i denne byen, kom det bud fra Roma om at biskopen av Akko var blitt valgt til ny pave. Polo-brødrene henvendte seg straks til den nyvalgte paven med budskapet fra Kublai-khan. Biskopen oppfordret prelater i Akko om å melde seg, men bare to munker stilte seg til disposisjon for å bli med til mongolriket.
Polo-familien reiste så videre nordover og inn i Il-khanens rike i følge med de to munkene. Men da de kom over en slagmark hvor det ennå lå en mengde døde mennesker og hester, fikk munkene kalde føtter og vendte om. Poloene fortsatte videre alene, først til Il-Khanens hovedstad Tabriz for å presentere sine reisedokumenter. Deretter hadde de fritt leide sørover gjennom Il-khanens rike (Persia). De hadde planer om å seile fra Hormuz (Hormuzstredet ved Persiabukta) til India og Kina. Men da de kom til Hormuz var det ingen dhower tilgjengelige, så de vendte om og dro nordover gjennom Lut-ørkenen i det østlige Persia til Mashad i Sentral-Asia. Fra Mashad dro de østover gjennom det nordlige Afghanistan over Pamirfjellene til Kashgar, deretter gjennom Taklamakan-ørkenen til Kina. Polo-brødrenes mål var å reise videre nordover til Karakorum, der de sist hadde møtt keiseren. Nå fikk de beskjed om at keiseren hadde flyttet østover til Shangdu (det mytiske Xanadu), og Polo-familien reiste etter. Men også denne gangen kom de for sent, keiseren hadde nettopp reist videre til Khanbaliq, dagens Beijing, hvor han i 1266 hadde bygget Den forbudte by. Shangdu var keiserens sommerresidens, og store deler av hans hoff oppholdt seg fortsatt der. Fra Shangdu til Khanbaliq ble Polo-familien ført i et imponerende opptog av soldater og keiserens hoff, som nå selv fulgte etter sin keiser. Da de endelig nådde keiseren i Khanbaliq, hadde Polo-familien vært underveis i fire år.
Marco Polo i Kina 1275–1294
[rediger | rediger kilde]I Kina var Niccolò, Maffeo og Marco lenge i tjeneste hos keiser Kublai-khan, sønnesønn av Djengis Khan. Marco var ung, observant og lærenem, og imponerte keiseren. Han fikk derfor en rekke viktige oppdrag for keiseren rundt om i landet, blant annet fikk han i oppdrag å observere og rapportere om forholdene i de nordligste provinsene av det nyerobrede Song-riket (Sør-Kina) og her skal han ha vært guvernør i Yunnan-provinsen en periode. Slik skal han ha fått førstehånds opplysninger om forholdene i store deler av Kina. Han deltok også i en keiserlig straffeekspedisjon til vasall-staten Burma (som ble knust for godt), og han reiste helt til kysten av Bengalbukta der han møtte handelsmenn fra India, og fikk dermed også utførlig informasjon om dette landet. På vei til Burma hadde han også møtt samfunn med tibetanske buddhister, en folkegruppe han omtalte med forakt.
Marco Polos popularitet hos keiseren vakte imidlertid misunnelse i hoffet, og intriger førte til at Poloene fryktet for sitt liv. Polo-familien ba derfor keiseren om å få reise hjem, noe keiseren motsatte seg.
Reisen tilbake til Venezia 1294–1295
[rediger | rediger kilde]I 1294 fikk Polo-familien i oppdrag å følge en mongolprinsesse fra Khanbaliq til Il-khanens hovedstad Tabriz i Nord-Persia, der prinsessen skulle giftes med Il-Khanen. Dette var noe Poloene hadde bedt om, i håp om at det ville kunne gi dem muligheten til å komme hjem. En flåte av store djunker med soldater og prinsessens hoff seilte ut fra Hangzhou, dit Poloene hadde kommet med båt langs Den keiserlige kanal fra Khanbaliq sammen med prinsessen. Fra Hangzhou seilte de rundt Malakkahalvøya gjennom Malakkastredet til Malabarkysten i India, og derfra via øya Sokotra utenfor østspissen av Somalia til Hormuz i Hormuzstredet, der prinsessen ble ført i land i hennes nye hjemland. Reisen hadde vært strabasiøs, og av de 600 som hadde reist ut fra Hangzou med Polo-familien og prinsessen, var det bare en håndfull igjen. Polo-familien fulgte prinsessen over land til Tabriz. Der fikk de melding om at Kublai Khan var død. De var dermed løst fra sine forpliktelser overfor keiseren, og kunne dra hvor de ville. De reiste tilbake til Venezia via Trapezunt og Konstantinopel, og slo seg ned i hjembyen i 1295 som rike menn. Marco Polo hadde da vært på reise i 24 år.
Marco Polos reise blir kjent
[rediger | rediger kilde]Marco Polos reise til Kina er berømt fordi den ble nedskrevet og distribuert i Europa, og ble svært populær. Østen var på denne tiden mystisk og ukjent for europeere. Marco Polo hadde sett og opplevd mer av Asia enn noen annen europeer tidligere. Historien om hans reise ble skrevet takket være et fengselsopphold. Tre år etter hjemkomsten deltok han nemlig i et sjøslag mot Genova, ble tatt til fange og kastet i fengsel som krigsfange. I cellen samarbeidet han om beretningen om sine reiser med medfangen, den skrivekyndige Rustichello av Pisa. Denne beretningen har blitt stående gjennom tidene som den mest berømte reiseskildringen fra Asia, og hans navn ble udødelig.
Marco Polos beretning ble kjent som Il Millione. Det er vanskelig å komme til bunns i årsaken: Kanskje kan Polo-familien ha benyttet navnet Emilione for å skjelne dem fra andre venetianske familier ved navn Polo. Ellers er det blitt sagt at det er skildringene av de enorme dimensjonene i Kina (avstander, rismarker, keiserens hoff og rikdom, antallet mennesker og dyr, soldater og skip osv.) som ga boken dette tilnavnet (altså etter tallordet million).
Hans beretning om ting som brennende stein (steinkull), fyrverkeri, papirpenger og kompass vakte stor undring og skepsis. Mange ville ikke tro ham, hans beretning ble sett på som skipperskrøner. Også i dag er det forskere som er skeptiske til om Marco Polo var i Kina. Han nevner f.eks. ingen ting om Den kinesiske mur eller fotbinding. Forsvarere av Marco Polo peker på at muren på denne tiden var en skygge av seg selv etter at den i hundrevis av år hadde blitt neglisjert. Det var under det etterfølgende Ming-dynastiet muren ble gjenoppbygget og nådde sin nåværende prakt. Men en mann ved navn Christoffer Columbus trodde på beretningen, og ville finne sjøveien mot vest til Marco Polos Kina. Takket være den drømmen Marco Polos beretning skapte i Columbus, ble sjøveien til Amerika åpnet to hundre år senere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopédie Larousse en ligne[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Encyclopædia Britannica Online[Hentet fra Wikidata]
- ^ Treccani-leksikonet, Enciclopedia Italiana-ID marco-polo[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Torbjørn Færøvik: Marco Polo – Reisen til verdens ende, Cappelen, Oslo 2002, ISBN 82-02-22128-5
- Torbjørn Færøvik: Veien til Xanadu – En reise i Marco Polos fotspor, Cappelen, Oslo 2001, ISBN 978-82-02-22096-9.
- Torbjørn Færøvik: «Marco Polo feires – men reiste han til Kina?», kronikk i Aftenposten 3. juli 2004
- John Man: Xanadu: Marco Polo and Europe's Discovery of the East, 2009
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Marco Polo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons