Mark Clark

Mark Clark
Født		1. mai 1896[1][2][3][4] Sackets Harbor[5]
Død		17. apr. 1984[1][2][3][4] (87 år) Charleston[6][5]
Beskjeftigelse		Offiser
Utdannet ved		U.S. Army Command and General Staff College United States Military Academy US Army War College Racine College
Ektefelle		Maurine Doran[7]
Barn		William Doran Clark[7]
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		The Military College of South Carolina[5]
Utmerkelser		35 oppføringer Bronze Star Medal Kommandørridder av Order of the British Empire Storkors av Alaouite-ordenen Legionær av Legion of Merit 1. klasse av Den hvite løves orden 1. klasse av Suvorovordenen Storoffiser av Sydkorsordenen Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Storkors av Æreslegionen Æresdoktor ved Universitetet i Wien[8] Distinguished Service Cross Army Distinguished Service Medal Navy Distinguished Service Medal Legion of Merit 1. klasse av Den hvite løves orden Italias militærorden Alaouite-ordenen Storoffiser av Kroneordenen Storoffiser av Sydkorsordenen Medaljen for militær tapperhet Sølvkors av Virtuti Militari Purple Heart World War I Victory Medal Army of Occupation of Germany Medal American Defense Service Medal European-African-Middle Eastern Campaign Medal World War II Victory Medal Army of Occupation Medal National Defense Service Medal Korean Service Medal Storkors av Savoias militærorden Kommandørridder av Order of the Bath Den militære fortjenstorden Sølvmedalje for militær tapperhet FNs Koreamedalje
Troskap		United States Army
Våpenart		United States Army
Militær grad		General
Kommandoer		15th Army Group
Deltok i		Første verdenskrig, andre verdenskrig, Koreakrigen, Operasjon Torch, slaget om Monte Cassino
IMDb		IMDb
Signatur
Mark Clark på Commons

Mark Wayne Clark (født 1. mai 1896 i New York, død 17. april 1984 i Charleston i Sør-Carolina) var en amerikansk general under andre verdenskrig og Koreakrigen.

Clark vokste for det meste opp i Illinois. Han skal være fetter av general George Marshall, men dette er ikke offisielt bekreftet.^{[trenger referanse]} Senere i karrièren hevdet onde tunger at hans slektskap og forbindelser med sentrale aktører var en årsak til hans raske avansementer.^{[trenger referanse]}

Han begynte på U.S. Military Academy i ganske ung alder og ble uteksaminert i 1917, til tross for at han gikk glipp av en del studietid på grunn av sykdom.^{[trenger referanse]} Han ble utnevnt til kaptein i infanteriet etter West Point og ble beordret til tjeneste i Frankrike under første verdenskrig, hvor han ble såret.

I mellomkrigstiden arbeidet han som nestkommanderende ved Civilian Conservation Corps ved Omaha i Nebraska, en arbeidstjeneste med nødsarbeid som var en del av Franklin D. Roosevelts New Deal-program. Han deltok ved Command and General Staff School i 1935 og ved Army War College i 1937. Clark hadde beholdt graden som kaptein etter første verdenskrig, og ble forfremmet til major i 1932 og oberstløytnant i 1940. Etter at USA kom med i andre verdenskrig i 1941, fikk han to graders opprykk til midlertidig brigadegeneral og videre til midlertidig generalmajor etter mindre enn et år.

Under andre verdenskrig var han nestkommanderende for Operation Torch, den allierte invasjonen i det Vichy-kontrollerte franske Nord-Afrika, hvor han i forkant av denne gikk i land fra undervannsbåten HMS «Seraph» (P219) 21.-22. oktober 1942 for å forhandle med Vichy-regimets representanter i Cherchell.

Etter disse forhandlingene ble han forfremmet til midlertidig generalløytnant i november 1942 og tildelt kommandoen over US Fifth Army rett før invasjonen av Italia (Operasjon Avalanche) i september 1943. Clarks angivelige dårlige planlegging gjorde at han i ettertid fikk ansvaret for at landgangen i Salerno nesten gikk galt, til tross for at han selv styrket troppenes kampmoral ved å selv være i front under kampene.^{[trenger referanse]}

I desember 1944 overtok han kommandoen over 15th Army Group og ble slik øverstkommanderende for de allierte styrkene i Italia. Hans måte å gjennomføre oppgavene er fortsatt kontroversielle, herunder angrepet på og bombingen av Monte Cassino, den langsomme fremrykkingen og det mislykkede forsøket på å ringe inn og fange de tyske styrkene under kampene ved Vinterlinjen (Gustavlinjen), da Clark satset på å innta Roma som en «trofeby» så tidlig som mulig, i stedet for å utnytte åpningen i de tyske linjene.^{[trenger referanse]} Slik klarte Albert Kesselring i stedet å etablere og styrke Den gotiske linjen slik at det tok ytterligere et år før de allierte klarte å bryte gjennom denne. Videre ga dette de tyske styrkene anledning til å knuse de områdene som den italienske motstandsbevegelsen hadde klart å sikre.

Etter krigen fortsatte Clark som øverstkommanderende for de allierte styrkene som stod i Italia, og senere var han amerikansk høykommissær i Østerrike. Da han vendte tilbake til USA ble han sjef for U.S. Sixth Army.

Under Koreakrigen ble han sjef for FN-styrkene 12. mai 1952 etter general Matthew Ridgway. Slik ble det Clarks oppgave å undertegne våpenhvileavtalen med Nord-Korea i 1953.

Etter at han ble pensjonert fra hæren, var han i årene 1954 til 1966 leder for militærcolleget The Citadel i Charleston i Sør-Carolina. Han ble også gravlagt der etter sin død.

Han skrev også sine memoarer i to bind: Calculated Risk (1950) og From the Danube to the Yalu (1954).

Han var blant annet Knight Commander of the Order of the British Empire, ble tildelt den amerikanske Distinguished Service Cross, hærens Distinguished Service Medal og storkorset av den franske Æreslegionen.

En del av Interstate 526 (I-526) som forbinder ulike deler av Charleston har fått navnet Mark Clark Expressway, og en bro i delstaten Washington som forbinder Camano Island med fastlandet har blitt oppkalt etter ham.

• Historical Sound General Clark i 1946
• Biografi på engelsk i Korean War Encyclopedia
• General Mark W. Clark Arkivert 9. juli 2011 hos Wayback Machine. – på forsiden av Time Magazine 7. juli 1952
• From the Liberation of Rome to the Korean Armistice – General Mark Wayne Clark interview – 1975 Three Monkeys Online