De tre utilgivelige forbannelsene

De tre utilgivelige forbannelsene er tre forskjellige forbannelser som blir brukt og nevnt i J.K. Rowlings bokserie om den unge trollmannen Harry Potter.

I bøkene er disse tre forbannelsene er strengt forbudt å bruke, og oppdages det at en av disse formlene har blitt brukt, blir man straffet med livsvarig fengselsopphold i Azkaban. De tre utilgivelige forbannelsene blir sjelden brukt. Siden de er veldig kraftige, krever de ofte en person med en sterk vilje til å ville utføre udåden, samt enorme ferdigheter innen svartekunst.

Avada Kadavra (mordforbannelsen), org. Avada Kedavra (The Killing Curse), brukes for å drepe og regnes som den verste av de tre forbannelsene. Den forårsaker at kasterens tryllestav skyter ut et blindende grønt lys som, ved kontakt med offeret, resulterer i umiddelbar død uten noe merke av biologisk art. Dersom formelen treffer et objekt som ikke er levende, blir energien frigjort ved en liten eksplosjon der den treffer. Dersom tingen den treffer kan brenne, starter formelen en brann med grønne flammer. Det er usikkert hvor stor skade formelen gjør på en føniks, ettersom den blir gjenfødt fra asken dersom den dør, men det virker som om den har samme effekt som om føniksen hadde dødd på en annen måte. I Harry Potter og Føniksordenen svelger Albus Humlesnurrs føniks, Vulcan en mordforbannelse.

Noen av de mest sentrale personene i bokserien som dør av denne forbandelsen er Fredrik Djervell, Lilly og Jakob Potter, Bart Kroek sr., Albus Humlesnurr og Voldemort.

Mordformelen er mye brukt av Voldemort og dødseterne for å drepe fiender. Det er ingen kjent blokkeringsformel for å unngå formelen, bortsett fra at den ikke utføres dersom den som bruker formelen blir avbrutt før vedkommende har uttalt den ferdig. Offeret kan også gjemme seg bak solide ting og dermed unngå å bli truffet. Dersom den som bruker formelen ikke er dyktig nok til å utføre den, kan formelen miste all effekt. Harry overlever denne formelen to ganger ved å bruke Exitarmus, første gang i Harry Potter og Ildbegeret, der Harry unnslipper, andre gang i Harry Potter og dødstalismanene, hvor han også unnslipper og dessuten dreper Voldemort.

På grunn av kontakten mellom Harrys og Voldemorts tryllestaver, som begge har halefjær fra føniksen Vulcan som kjerne i hver sin tryllestav, unngår Harry enda to ganger mordformelen fra Voldemort. Første gangen dette skjer er i Harry Potter og Ildbegeret, der han bruker Exitarmus. Andre gang dette skjer er i Harry Potter og dødstalismanene, der Voldemort brukte en tryllestav han hadde lånt fra Lucius Malfang og Harry ikke uttalte noen formel. Hverken Herr Olivander eller Albus Humlesnurr kan forklare fenomenet. Olivander beskriver det som «noe unikt», mens Humlesnurr tror at det er båndene mellom duellistene som har noe å si.

Harry reddes dessuten to ganger av kjærlighet i form av egenoppofrelse. Første gang dette skjedde var da Harry var ett år gammel og Voldemort prøvde å drepe hele familien. Ettersom Lilly Potter ofret seg for Harry, overlevde Harry og formelen slo bakut slik at Voldemort mistet all sin styrke og en del av Voldemorts sjel ble en del av Harry, slik at han ble en malacrux. Andre gang, i Harry Potter and the Deathly Hallows blir Harry igjen truffet av Voldemorts dødsforbannelse. Voldemorts sjelbit blir drept, og Harry selv blir sendt til en slags mellomverden hvor han får velge om han vil dø eller fortsette å leve. Han velger det siste, og takket være oldstaven klarer han å sende formelen tilbake til Voldemort (ved Exitarmus), som dør av den. Begge hendelsene er sentrale i bokserien.

Navnet på formelen kommer av det kjente magiske uttrykket Abrakadabra (eng. Abracadabra), som kommer av arameisk avhadda kedhavhra, som betyr «la tingen bli ødelagt».^[1]

Under et intervju på Edinburgh International Book Festival (15. august 2004) sa Rowling følgende^[2]:

Er det noen som vet hvor avada kedavra kommer fra? Det er forbannelse fra oldtiden på arameisk, og det er opprinnelsen til abrakadabra som betyr «la tingen bli ødelagt». Opprinnelig ble den benyttet til lege sykdommer og «tingen» var sykdommen, men jeg besluttet å gjøre «tingen» om til en person som sto foran meg. Jeg tok flere friheter med slike ting. Jeg vendte dem rundt og gjorde dem til mine egne.

Matyrio (matyriusforbannelsen), org. Crucio (The Cruciatus Curse), brukes for å utsette offeret for uutholdelig smerte. Som regel etterlater ikke forbannelsen noen spor, men det er vist i bøkene at forlenget bruk kan føre til sinnssykdom. Hittil har ingen brukt formelen uten å uttale den høyt. For å kunne bruke formelen er det påkrevd et intenst hat, ønske om å påføre smerte og sadistisk nytelse ved å se at andre lider. Harry forsøkte å bruke den i Harry Potter og Føniksordenen mot Bellatrix DeMons, men forbannelsen fungerte ikke slik den skulle, tilsynelatende fordi Harry kun følte rettfedig harme og hat da han kastet den.

Den ekstreme smerten offeret føler når det blir truffet av formelen gjør det til en perfekt form for tortur, og den regelmessig brukt av dødseterne.

Det norske navnet henspiller sannsynligvis på den ofte voldsomme og smertefulle død som martyrer har lidd opp gjennom verdenshistorien. Det engelske navnet (The Cruciatus Curse) er latinsk og betyr «jeg torturerer», som kommer av crux (i genitiv crucius), som betyr «torturplatform» eller «torturstake», eller, mer spesifikt, «kors». Cruciatus finnes også i gammelengelsk, da skrevet som cruciate, som betyr «å påføre smerte». Det engelske ordet excruciating brukes i dag for å betegne en smerte som er så intens at den ikke lar seg beskrive med ord.

Befalio (befaliusforbannelsen), org. Imperio (The Imperius Curse), brukes for å få kontroll over noen. Den som blir utsatt for denne forbannelsen blir viljeløst styrt av den som har kastet forbannelsen, og kommer inn i en transe- eller drømmelignende verden. Når forbannelsen blir hevet, husker ikke offeret noe som helst fra den perioden forbannelsen var virksom. Opplevelsen man får ved å være under kontroll av forbannelsen, beskrives som en komplett, fantastisk tilstand der man blir løsrevet fra enhver ansvarsfølelse eller bekymring over utfallet av sine handlinger, til motsetning av handlinger gjort av egen, fri vilje.

Flere dødsetere hevdet å ha vært under befaliusforbannelsen fra Voldemort, og slapp derfor unna Azkaban i rettssakene som ble holdt etter at Voldemort forsvant etter å ha forsøkt å drepe Harry Potter da han var liten.

Til forskjell fra de andre forbannelsene, er det mulig å kjempe imot denne. Dersom offerets viljekraft er sterk nok, vil hen kunne kaste av seg forbannelsen når den blir forsøkt brukt på dem. I bøkene er det Harry Potter og både Bart Kroek jr. og Bart Kroek sr. som har vist anlegg for å gjøre dette, de to siste etter å ha vært under forbannelsen en stund.

Det norske navnet er tatt fra verbet «å befale» sammen med en latinsk suffiks. Det engelske navnet på formelen kommer fra det latinske «impero» som betyr «jeg gir ordre» eller «jeg kommandrerer», fra imperare for «å gi ordre», «å kommandrere». Flere engelske ord er avviklet fra det latinske ordet, deriblant imperium, som betyr «å kommandere» eller «å dominere», og imperio, som blant annet betyr «med mydighet». Imperius, derimot, er ikke et latinsk ord.

• Trylleformler i Harry Potter