Masimjelt
| Masimjelt | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Oxytropis deflexa subsp. norvegica Nordh. | |||
| Populærnavn | |||
| masimjelt[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Slekt | markmjeltslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 CR — Kritisk truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | bergvegger og urer | ||
| Utbredelse: | to steder i Finnmark | ||
Masimjelt er en svært sjelden plante i erteblomstfamilien og er i Norge bare kjent fra to forekomster i Kautokeino i Finnmark.
Den er en flerårig urt som kan bli opptil 30–40 cm høy. Den har flere stengler fra en pælerot og lengst ned på stenglene sitter det mangefinnete blad. Blomstene har en gulhvit farge. Masimjelt vokser i sprekker i kalkholdig berg og i urer med kalkholdig stein.
Det første norske funnet ble gjort av Johannes M. Norman i 1883 ca. 5 km sør for Masi. I 1981 ble et nytt voksested oppdaget lenger nord ved bredden av Altaelva.
Masimjelt regnes som en egen underart (subsp. norvegica) endemisk for Norge. Arten har ellers en vid utbredelse i Asia (subsp. deflexa) og i Nord-Amerika (subsp. foliosa og subsp. retrorsa). Fra den norske forekomsten er det ca. 7500 km til den nærmeste forekomsten i Altaj og ca. 9000 km til forekomstene i Nord-Sibir og Nord-Amerika.
Rolf Nordhagen og andre botanikere har hevdet at den isolerte forekomsten kan forklares med at masimjelt overlevde istiden i lokale refugier. Forskerne mener nå at dette er lite sannsynlig. Masimjelt var kanskje en vanlig art i det åpne og baseholdige landskapet ved istidens slutt, men konkurranse og forsuring har etterpå snevret inn utbredelsen.
Masimjelt er fredet i Norge ved kongelig resolusjon av 25. januar 1983. Ved rødlistevurderingen i 2021 ble den oppgradert fra sårbar VU til kritisk truet CR.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 21. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022.
- ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av masimjelt Oxytropis deflexa subsp. norvegica for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- R. Nordhagen (1963). «Om Crepis multicaulis (Led.) og dens utbredelse i Norge, arktisk Russland og Asia» (PDF). Blyttia. 21 (1): 1–42. ISSN 0006-5269.
- O. Skifte (1982). «Masimjelt (Oxytropis deflexa (Pall.) DC. subsp. norvegica Nordh.) funnet på en ny plass ved Altavassdraget» (PDF). Blyttia. 40 (4): 237–242. ISSN 0006-5269.
- H. Solstad og R. Elven (2011). «Masimjelt Oxytropis deflexa subsp. norvegica» (PDF). Artsdatabankens faktaark (196). ISSN 1504-9140.
- Masimjelt i Artsdatabanken. Besøkt 30. april 2016.
- R. Elven m.fl. (red.) Oxytropis deflexa i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 30. april 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Masimjelt i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Masimjelt hos Artsdatabanken
- (en) Masimjelt hos Panarctic Flora
- Masimjelt – Nordaflora
