Mathilde Wesendonck
| Mathilde Wesendonck | |||
|---|---|---|---|
 Mathilde Wesendonck (1850), av Karl Ferdinand Sohn, i StadtMuseum Bonn. | |||
| Født | Agnes Luckemeyer 23. des. 1828[1][2][3][4]  Elberfeld[2] | ||
| Død | 31. aug. 1902[1][2][3][4] (73 år) Altmünster[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, barnebokforfatter | ||
| Ektefelle | Otto Wesendonck[5] | ||
| Barn | Karl von Wesendonk[6] Myrrha Wesendonck[7] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Bonn gamle gravlund | ||
Agnes Mathilde Wesendonck (1828–1902) var en tysk forfatter og lyriker.
Bortsett fra fem dikt tonesatt av Richard Wagner under navnet Wesendonck-Lieder er Mathilde Wesendoncks litterære verk stort sett glemt og hun huskes i dag mest som Wagners nære venn og muse.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Agnes Luckemeyer var datter av Johanna Stein og kongelig kommerzienrat Karl Luckemeyer. Hun ble født ved Wuppertal og vokste opp i Düsseldorf der hun gikk på en skole for døtre av bedrestilte. Hun var språkinteressert, snakket fransk, engelsk og italiensk, og var i stand til å lese klassikere fra antikkens Hellas.[8]
I 1848 giftet Agnes seg med den velstående silkehandleren Otto Wesendonck (1815–1896). Hun tok fornavnet Mathilde etter hans første hustru som døde i ung alder.[8]
De bodde først i Düsseldorf, etterfulgt av et lengre opphold i New York i 1850, før de i 1851 slo seg ned i Zürich. I 1872 flyttet de til Dresden og i 1882 til Berlin. De fikk fire barn, hvorav bare sønnen Karl overlevde foreldrene.
Wesendonck skrev eventyr, «naturmyter»[9], dramaer, dikt og romaner, deriblant Edith oder die Schlacht bei Hastings (1872), Odysseus (1878) og Märchenspiele (1900). Hun oversatte også noen verk av Dante og Leopardi som forble upublisert.
.JPG)
Mathilde Wesendonck døde i Altmünster am Traunsee i 1902 og er gravlagt på Alter Friedhof i Bonn.
Forholdet til Richard Wagner
[rediger | rediger kilde]Richard Wagner, som levde i eksil i Sveits etter å ha deltatt i den tyske revolusjonen i 1848/49, ble kjent med Wesendoncks i 1852. Otto Wesendonck var en stor beundrer av Wagners musikk og støttet ham finansielt slik at det ble mulig for ham å bo og arbeide i Zürich.
Wagner og kona Minna bodde i et enkelt bindingsverkshus i parken ved Villa Wesendonck. Det utviklet seg et dypt Seelenfreundschaft mellom Wagner og Mathilde, hun forsto hans kunst, åpenbart til forskjell fra Minna. Wagner var fullstendig oppslukt av Mathilde og betrodde en venn at «hun var og ble min første og eneste kjærlighet».[10] Livet gjennom fastholdt Mathilde Wesendonck at forholdet deres var av rent platonsk karakter.
Wagner satte musikk til fem av Mathildes dikt, i dag kjent som Wesendonck-Lieder. To av disse stykkene regnet Wagner som en musikalsk forstudie til operaen Tristan und Isolde. På denne tida var han i gang med Nibelungenringen, men la dette arbeidet på is til fordel for Tristan und Isolde. Teksten baserte han på middelaldermyten om et trekantforhold mellom ridderen Tristan og den gifte Isolde. Operaen er Wagners musikalske minnesmerke over Mathilde; hun var hans «Isolde».
Forspillet til Die Walküre er utstyrt med initialene G.S.M. – «Gesegnet sei Mathilde».
Sommeren 1858 snappet Minna Wagner opp et brev fra Wagner til Mathilde og provoserte fram en skandale som førte til skilsmisse. Wagner reiste til Venezia og fortsatte arbeidet med Tristan und Isolde der.
Wagners andre hustru, Cosima Liszt, forsøkte å ødelegge det tette forholdet mellom ektemannen og Mathilde Wesendonck, blant annet brant hun all korrespondanse fra Mathilde til Wagner. Bare brevene fra Wagner til Mathilde Wesendonck er bevart for ettertida.
Verk i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Naturmythen (1865)
- Genoveva (1866)
- Gudrun Schauspiel (1868)
- Deutsches Kinderbuch in Wort und Bild (1869)
- Friedrich der Große. Dramatische Bilder (1871)
- Edith oder die Schlacht bei Hastings (1872)
- Gedichte, Volksweisen, Legenden und Sagen (1874)
- Alte und neue Kinderlieder (1890)
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser og noter
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Handbuch der österreichischen Kinder- und Jugendbuchautorinnen, side(r) 1263-1265, bind 2[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wesendonck-mathilde, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1053118, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p71446.htm#i714457, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mathilde Wesendonck: Leben – Werk – Wirkung
- ^ myter som knytter guder til naturfenomener
- ^ „Sie ist und bleibt meine erste und einzige Liebe.“
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Friedrich Wilhelm (Freiherr) von Bissing und Conrad Ferdinand Meyer: Mathilde Wesendonck, die Frau und die Dichterin. Verlag Anton Schroll, Wien 1942
- Wolfgang Golther (red.): Richard Wagner an Mathilde Wesendonck. Tagebuchblätter und Briefe 1853-1871, Leipzig 1922.
- Judith Cabaud, Mathilde Wesendonck ou le rêve d´Isolde, Arles 1990, ISBN 2-86869-572-8
- Martha Schad: Meine erste und einzige Liebe, Richard Wagner und Mathilde Wesendonck. Verlag Langen Müller, 2002, ISBN 3-7844-2881-9
- Minne, Muse und Mäzen: Otto und Mathilde Wesendonck und ihr Zürcher Künstlerzirkel, red. Axel Langer og Chris Walton, Zürich: Museum Rietberg 2002, ISBN 3-907070-96-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Mathilde Wesendonck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Mathilde Wesendonck i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Verk av Mathilde Wesendonck i Projekt Gutenberg-DE
- Mathilde Wesendonck, fembio.org, Frauen-Biographieforschung (med litteraturangivelser og sitater).
- Mathilde Wesendonck: Leben – Werk – Wirkung
- TV-reportasje Lokalzeit Bonn om familiegraven i Bonn