Matsukata Masayoshi
Matsukata Masayoshi 松方 正義 | |||
---|---|---|---|
Født | 25. feb. 1835[1] Kagoshima | ||
Død | 2. juli 1924[1][2] (89 år) Tokyo[3] | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Utdannet ved | Zōshikan | ||
Ektefelle | Misako Matsukata | ||
Barn | |||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Japan | ||
Gravlagt | gravstedet i Aoyama | ||
Utmerkelser | Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Storbånd av Paulowniablomstenes orden Storbånd av Krysantemumsordenen Kjede av Krysantemumsordenen Silver Medal with Yellow Ribbon | ||
Japans statsminister | |||
18. september 1896–12. januar 1898 | |||
Forgjenger | Kuroda Kiyotaka (fungerende) | ||
Etterfølger | Itō Hirobumi | ||
6. mai 1891–8. august 1892 | |||
Forgjenger | Yamagata Aritomo | ||
Etterfølger | Itō Hirobumi | ||
Signatur | |||
Masayoshi Matsukata (japansk: 松方正義 Matsukata Masayoshi; født 25. mars 1835 i Kagoshima, død 2. juli 1924 i Tokyo)[5] var en japansk politiker og statsminister i andre halvdel av 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet.
Masayoshi satt som den fjerde statsministeren i Japan fra 6. mai 1891 til 8. august 1892 og han var den sjette statsministeren fra 18. september 1896 til 12. januar 1898. Fra 1892 til 1896 satt Hirobumi Ito som statsminister.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Matsukata ble født i Kagoshima, Satsuma-provinsen (dagens Kagoshima Prefekturet). I en alder av 13 år begynte han ved Zoshikanakademiet.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Masayoshi startet sin karriere som byråkrat. Han ble brukt som bindeledd mellom Kyoto og regjeringen i Kagoshima. Matsukata var guvernør i Hita prefektur før han ble Japans statsminister.
Masayoshis evner som en administrator ble lagd merke til blant den politiske ledelsen i Tokyo, og etter to år ble han tilbakekalt til hovedstaden. Matsukata flyttet til Tokyo i 1871.
Matsukata ble utnevnt til finansminister i 1885. Han hadde denne stillingen i fem forskjellige regjeringer.[6] I to av dem var han samtidig statsminister.[6] Matsukata hadde i oppgave å beskytte den japanske industrien fra utenlandsk konkurranse, men dette arbeidet ble noe begrenset av ulike traktater og lover.
Blant Matsukatas politiske saker var opprettelsen av Japans bank og innføring av gullstandarden.[6]
Masayoshi ble i Storbritannia æret som Honorary Knight Grand Cross of Order of St. Michael og Saint George (GCMG).
Masayoshis ene sønn, Matsukata Kojiro (1865–1950), investerte en betydelig personlig formue i oppkjøp av flere tusen stykker vestlig kunst, for eksempel malerier, skulpturer og mye annen kunsthåndverk fra Vesten. Hans intensjon var at denne kunstneriske samlingen skulle være kjernen i et nytt nasjonalt museum for vestlig kunst. Selv om dette ikke ble oppnådd i hans levetid, ble det i 1959 opprettet et Nasjonalmuseum for vestlig kunst i Tokyo, der hele denne samlingen befinner seg.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Find a Grave, oppført som Masayoshi Matsukata, Find a Grave-ID 6135116, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мацуката Масаёси, besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мацуката Масаёси, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ancestors at Home and Abroad, «Mrs. Reischauer rounds off her book with a portrait gallery of other colorful relatives - mostly Matsukata's sons. We meet, for example, Matsukata's sixth son, Otohiko, a gregarious member of the Hasty Pudding Club at Harvard, where he became friendly with Franklin Delano Roosevelt. ''Oto,'' as Roosevelt and other friends called him, later tried to plead for peace over tea at the White House, when all his Government in Tokyo was thinking of was war. We also meet Matsukata's third son, Kojiro, who made a fortune during World War I selling battleships from his Kawasaki shipyards to the British. Then there is Saburo, the youngest son, who was a ''Marx boy'' during the 1910's, full of socialist ideals. During World War II he ran a news agency disseminating Japanese propaganda in occupied China, where he also indulged his great fondness for cooking. He ended life as a celebrated Boy Scout winning the Bronze Wolf award.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Diet Library, Japan: Matsukata, Masayoshi
- ^ a b c «Matsukata, Masayoshi | Portraits of Modern Japanese Historical Figures». www.ndl.go.jp (på engelsk). Besøkt 3. november 2019.
- ^ «Matsukata Collection | The National Museum of Western Art». www.nmwa.go.jp. Besøkt 3. november 2019.