Max Horkheimer
| Max Horkheimer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. feb. 1895[1][2][3][4] Stuttgart[5][6] Zuffenhausen | ||
| Død | 7. juli 1973[1][2][3][4] (78 år) Nürnberg[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, pedagog, sosiolog, universitetslærer, litteraturkritiker | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Johann Wolfgang Goethe-Universität Dillmann-Gymnasium Stuttgart Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Doktorgrads- veileder | Hans Cornelius | ||
| Far | Moritz Horkheimer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland USA | ||
| Utmerkelser | Æresborger av Frankfurt am Main Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1953) Goethe-Plakette des Landes Hessen (1970) Bürgermedaille der Stadt Stuttgart (1970) | ||
Max Horkheimer (født 14. februar 1895, død 7. juli 1973) var en tysk filosof og sosiolog som ble leder for Frankfurterskolen, en gruppe filosofer og vitenskapsfolk tilknyttet Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main. Horkheimer var direktør for instituttet og professor i sosialfilosofi ved universitetet i Frankfurt i årene 1930-33 og igjen 1949–58. I mellomperioden ledet han instituttet fra sitt eksil, hovedsakelig tilbrakt i USA.[8]
Horkheimer var sønn av en jødisk tekstilfabrikant fra Stuttgart. Hans forhold til faren ble ødelagt da han giftet seg med sin fars kristne sekretær.[9] I 1927 utga han Den tyske arbeiderklasses maktesløshet, der han argumenterte for det usannsynlige i at den tyske arbeiderklassen ville bidra til noen sosialistisk revolusjon.[10]
Under Horkheimer studerte Frankfurterskolen horoskoper, kinofilm, jazz, seksuell fortrengning, fascismens sadomasochistiske impulser, og så nærmere på marxistisk teori i lys av offentliggjørelsen av Marx' tidlige skrifter.[11]
I 1933 ble instituttet stengt av nazistene, og Horkheimer måtte sammen med andre kollegaer dra i eksil via Paris og Genève til Columbia-universitetet i New York, hvor skolen forble til slutten av 1940-årene.
I emigrantperioden publiserte Horkheimer sammen med Theodor Adorno, Herbert Marcuse, Erich Fromm m.fl. en lang rekke sosiologiske, historiske og psykoanalytiske undersøkelser og bøker, hvis metode også fikk stor betydning hos andre forskere i USA og Europa og endelig for studentopprøret i 1960-årene.[12] Horkheimer var direkte ansvarlig for og redigerte blant annet Autoritet og familie (1936), Tradisjonell og kritisk teori (1937), Om rasefordommer (1949) og Den autoritære personlighet (1950). Fra 1943 til 1949 var han direktør i American Jewish Committee.[13]
I 1949/50 vendte han tilbake til Frankfurt og reetablerte instituttet sammen med Adorno. I 1954 og 1959 var Horkheimer tilbake i USA, hvor han holdt gjesteforelesninger på universitetet i Chicago.
Han trakk seg tilbake fra undervisning og forskning i 1965 og flyttet til Sveits.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Max-Horkheimer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002806, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хоркхаймер Макс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://plato.stanford.edu/entries/horkheimer/
- ^ Kirsch, Adam (31. august 2009). «Frankfurt on the Hudson». The New Republic. ISSN 0028-6583. Besøkt 6. november 2019.
- ^ «The Frankfurt School: A Timeline». Versobooks.com. Besøkt 6. november 2019.
- ^ «The Frankfurt School: A Timeline». Versobooks.com. Besøkt 6. november 2019.
- ^ «| Letters Between Adorno and Marcuse Debate 60s Student ActivismCritical-Theory.com». Critical-Theory (på engelsk). 26. juli 2013. Besøkt 6. november 2019.
- ^ «Prof. Horkheimer Named Consultant to American Jewish Committee». Jewish Telegraphic Agency (på engelsk). 24. august 1960. Besøkt 6. november 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- På norsk
- Kritisk teori: en antologi over Frankfurter-skolen i filosofi og sosiologi. Oslo: Gyldendal. 1970. ISBN 8205049181.
- Thomas Krogh (1991). Fra Frankfurt til Hollywood: Frankfurterskolen 1930-1945. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203166997.
- «Kritisk teori: Horkheimer og Adorno», i Espen Schaanning (2000). Modernitetens oppløsning: sentrale skikkelser i etterkrigstidens idéhistorie. Oslo: Spartacus. s. 117-138. ISBN 8243001662.
- På engelsk
- Jay, Martin: The Dialectical Imagination. A history of the Frankfurt School and the institute of Social Research, 1923-1950. Utgitt 1973 og 1996.