Medisinsk cannabis

For å lese om andre temaer vedrørende Cannabis, se Cannabis (andre betydninger).
Cannabis sativa fra Wiener Dioscorides, 512

Medisinsk cannabis i sine forskjellige former har en lang tradisjon som medisinsk urt. Ulike cannabispreparater inngår i indisk ayurvedisk medisin og i kinesisk tradisjonell medisin.[1][2]

I Europa var uttrekk av planten, Extractum cannabis, og spritoppløsning, Tinctura cannabis, i medisinsk bruk på 1800-tallet og tidlig 1900-tall og er tatt med i en rekke farmakopéer.[3] Planten ble da brukt som smertestillende og beroligende middel.[4]

I dag brukes cannabis medisinsk gjerne til å redusere ubehag ved grønn stær og til å motvirke kvalme og øke matlysten hos kreft- og aids-pasienter. Videre brukes cannabis til å redusere spasmer og smerter hos pasienter med multippel sklerose (MS) og andre nervelidelser.[5] Det finnes også andre medisinske tilstander der cannabis kan ha et bruksområde, som ikke er like godt dokumentert.[6]

Norge

[rediger | rediger kilde]

Frem til 1965 ble cannabis solgt lovlig på norske apotek. Det hadde da en begrenset bruk som middel mot blant annet søvnløshet.[7]

Statens legemiddelverk ga sommeren 2012 markedsføringstillatelse til preparatet Sativex, og det ble markedsført via norske apotek mot slutten av 2012. Det er godkjent brukt for MS-syke. Preparatet er klassifiert som narkotika, under såkalt A-resept.[8] Sativex er en munnspray med naturlige cannabissubstanser. Legemiddelet skal brukes som tilleggsbehandling mot moderate til alvorlige spasmesmerter ved MS.

Det syntetiske THC-preparatet Dronabinol (marinol) er også tillatt i Norge, og kreftpasienter kan i enkelte tilfeller få dette. I noen tilfeller har også smertepasienter fått slike medisiner.[9][10]

Cannabislover internasjonalt
Medisinsk cannabis internasjonalt
  Lovlig (reseptbelagt)
  Lovlig
  Ulovlig

Med Schengen-avtalen kan man importere naturlig cannabis. Dette ved å dra til Nederland og få resept fra lege, og pasienter med posttraumatisk stresslidelse har benyttet seg av denne muligheten.[11]

Den 25. november 2016 publiserte Statens legemiddelverk retningslinjer for medisinsk cannabis i Norge. Sykehusleger kan skrive ut cannabis til pasienter de mener kan ha nytte av det; i første rekke smertepasienter og kreftpasienter, men det er ikke laget noen liste over tilstander det er godkjent for. Reseptene må godkjennes av Statens legemiddelverk.[12][13]

For pasienter som vurderer cannabis som medisin, kan rusvirkningen være en uønsket bivirkning.[14]

Nord-Amerika

[rediger | rediger kilde]

I flere amerikanske delstater er det opprettet egne utsalg for cannabis til medisinsk bruk på grunnlag av resept fra lege. Enkelte steder beskyttes medisinske cannabisklubber av lokale politiske vedtak. 37 delstater har vedtatt lover som legaliserer bruk av cannabis som medisin.[15]

Leger som skriver ut resepter på cannabis har blitt straffeforfulgt av føderale myndigheter.[16] Den amerikanske justisministeren Eric Holder under Obama-regjeringen uttalte i 2009 at de ikke ville straffeforfølge medisinsk bruk av cannabis.[17]

Flere farmasøytiske konsern har utviklet patenterte legemidler som inneholder syntetisk THC eller andre syntetiske cannabinoider, under navn som Marinol. Disse medisinene er vanligvis basert på peroralt inntak, men mange pasienter foretrekker å røyke cannabis, da de hevder at det er lettere å kontrollere effekten ved denne inntaksmåten.[1]

Cannabis er lovlig til medisinsk bruk i Canada (både cannabisolje og tørket plantemateriale).[18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Vindheim, Jan B. (2000). Inn i Hampen. Futurum Forlag. s. 166–174. ISBN 82-90367-11-2. 
  2. ^ Warf, B. (2014). «High Points: An Historical Geography of Cannabis». Geographical Review. 
  3. ^ «Henriette's Herbal Homepage: cannabis». Besøkt 23. september 2015. 
  4. ^ Høeg 1984 s.305
  5. ^ Bramness J. (20. november 2014). «Cannabis som medisin». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  6. ^ Nutt, David (2012). Drugs - without the hot air. Minimising the harms of legal and illegal drugs. Cambridge: UIT Cambridge Ltd. s. 73, 75, 88. ISBN 9781906860165. 
  7. ^ Hauge, Ragnar (2009). Rus og rusmidler gjennom tidene. Oslo: Universitetsforlaget. s. 69–70. ISBN 978-82-15-01543-9. 
  8. ^ «Godkjenner cannabis-legemiddel i Norge». NRK. 25. september 2012. 
  9. ^ «Fakta om cannabis, hasjisj, marihuana». Folkehelseinstituttet. 4. februar 2015. Besøkt 13. september 2015. [død lenke]
  10. ^ «Smertepasienter kan få cannabis». Aftenposten. 20. oktober 2011. 
  11. ^ «Her røyker Bjørn hasj som er lovlig importert til Norge». Bergens Tidende. 19. oktober 2014. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 23. september 2015. 
  12. ^ «Prosedyre for behandling med medisinsk cannabis innenfor dagens regelverk». Statens legemiddelverk. 11. september 2018. Arkivert fra originalen 20. april 2019. Besøkt 17. desember 2018. 
  13. ^ «Nå kan norske leger forskrive medisinsk cannabis». Dagens Medisin. 25. november 2016. 
  14. ^ Gieringer, Dale; Rosenthal, Ed; Carter, Gregory T. (2008). Marijuana medical handbook: practical guide to the therapeutic uses of marijuana. Oakland: Quick American. s. 136–137. ISBN 0-932551-86-6. 
  15. ^ «Legal Medical Marijuana States and DC». ProCon.org. Besøkt 23. desember 2020. 
  16. ^ «Medical Frequently Asked Questions». NORML.org. Besøkt 23. september 2015. 
  17. ^ «U.S. Won’t Prosecute in States That Allow Medical Marijuana». New York Times. 19. oktober 2009. 
  18. ^ «All forms of medical marijuana are legal, Canadian court rules». BBC. 11. juni 2015. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Medisinsk_cannabis&oldid=23796254»