Melodi Grand Prix 1974

Melodi Grand Prix 1974 var den 14. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. NRK plukket ut fem finalister ut fra 272 innsendte bidrag til finalen 16. februar 1974. Vinnerlåten ble «Hvor er du?», komponert av Frode Thingnæs med tekst av Philip A. Kruse. Vinnerlåten ble sunget av Jahn Teigen med lite orkester og Anne-Karine Strøm med stort orkester. Strøm representerte Norge i den internasjonale finalen i Brighton, og framførte låten på engelsk under tittelen «The First Day of Love». Der endte sangen på firedelt sisteplass med 3 stemmer. Dette var Norges tredje sisteplass i konkurransen.

Sendingen

NRK flyttet dette året finalen tilbake til NRK Marienlyst og til Studio 1. Sendingen gikk av stabelen lørdag 16. februar, og Vidar Lønn-Arnesen var programleder for tredje år på rad. Det ble holdt en åpen konkurranse, og NRK fikk inn 272 bidrag. En jury bestående av Benny Borg, Finn Eriksen og Sigurd Jansen, plukket ut fem av dem til finalen.^[1]

Også dette året var det mange tidligere artister som vendte tilbake, blant annet Ellen Nikolaysen, Anne-Karine Strøm, Inger Lise Rypdal og Gro Anita Schønn. Finalen ble også debuten til en artist som skulle komme til å sette et sterkt preg på konkurransen i årene framover – Jahn Teigen. Også showgruppa Dizzie Tunes deltok sammen med Grethe Kausland.

Hver melodi ble framført to ganger: en gang med Terje Fjærns orkester og deretter med et stort studioorkester ledet av Egil Monn-Iversen. 14 jurymedlemmer fra sju regioner kåret til slutt «Hvor er du?» til vinner.^[2]

Resultat

Nr.	Tittel	Artist, lite orkester	Artist, stort orkester	Komponist	Tekstforfatter	Poeng	Plass
A	«Hvor er du?»	Jahn Teigen	Anne-Karine Strøm	Frode Thingnæs	Philip A. Kruse	48	1
B	«Lys og mørke»	Dag Spantell	Ellen Nikolaysen	Olav Nikolaysen		44	3
C	«Syng en liten melodi»	Anne Lise Gjøstøl	Dizzie Tunes og Grethe Kausland	Halvard Kausland	Øivind Lauritzen	46	2
D	«Hvem?»	Lillian Harriet	Gro Anita Schønn	Torbjørn Daleng	Gerd Johansen og Arve Sigvaldsen	29	5
E	«Yo-Yo»	Kjersti og Kirsti	Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal	Ivar Børsum	Paul Cappelen	34	4

Avstemning

Sju av NRKs distriktskontorer hadde valgt ut to personer fra sin region – en under 25 år, og en over 25 år. Hvert jurymedlem ga fra 1 til 5 poeng til hver melodi. Hver sang kunne dermed få mellom 14 og 70 poeng. Juryen stemte fra Studio B på Marienlyst.

Nr.	Tittel	1.	2.	3.	4.	5.	6.	7.	8.	9.	10.	11.	12.	13.	14.	Totalt
A	«Hvor er du?»	2	3	3	3	4	4	3	1	3	3	4	5	5	5	48
B	«Lys og mørke»	3	2	3	2	4	3	2	2	4	4	3	4	4	4	44
C	«Syng en liten melodi»	5	4	5	1	3	5	4	3	4	3	2	1	3	3	46
D	«Hvem?»	3	2	2	1	2	1	2	1	2	1	3	3	2	4	29
E	«Yo-Yo»	2	3	4	5	3	3	2	2	2	2	1	1	2	2	34

Jurymedlemmene var: 1. Karin Vanebo (Trondheim), 2. Inge Gotland (Trondheim), 3. Anne-Lise Pleym (Tromsø), 4. Hermod Hansen (Tromsø), 5. Lars Skjeldal (Oslo), 6. Ove Rød (Oslo), 7. Arne Stakkeland (Kristiansand), 8. Elisabeth Mo (Kristiansand), 9. Leif Kristoffersen (Hamar), 10. Eva Leinaas (Hamar), 11. Roald Madsen (Bodø), 12. Elisabeth Skaar Olsen (Bodø), 13. Inger Bye (Bergen) og 14. Terje Eggum (Bergen).^[2]

Hendelser

Til finalen i Brighton 6. april valgte NRK Anne-Karine Strøm som solist. Strøm var på den tiden gift med Frode Thingnæs, som hadde laget vinnermelodien. «Hvor er du?» ble også oversatt til engelsk med tittelen «The First Day of Love». Dette var første gang et norsk bidrag ble framført fullt og helt på engelsk i den internasjonale finalen.

Heller ikke dette året ble vinnermelodien noen stor hit, og verken fagfolk eller presse var overvettes begeistret etter konkurransen. VG mente finalen var «en skuffelse for alle som hadde håpet at våre pop- og underholdningsmusikkprodusenter hadde oppdaget at vi faktisk befinner oss i 1974.» Avisen sammenlignet også «Hvor er du?» med den svenske vinnermelodien «Waterloo» og konkluderte med at de var som «likhetspunktene mellom Mick Jagger og Ivar Ruste».^[3]

Også musikkbransjen var negativ og mente den norske grand prix-finalen ikke var internasjonal nok. «Årets norske vinnermelodi ligger så absolutt ikke innenfor dagens popstil. Det kan føre til total utklassing i den internasjonale finalen», mente Erik Botolfsen, plateprodusent i EMI. Helge Westbye, pressesjef i Polydor, mente de norske finalemelodiene bar preg av å være for provinsielle og sa: «det er ikke noe imponerende nivå over vinnermelodien».^[4] Fagfolkene fikk også ganske rett: Det norske bidraget endte på en firedelt sisteplass i den internasjonale finalen. Dette var Norges tredje sisteplass.

Etter den internasjonale finalen gikk også komponisten Frode Thingnæs hardt ut mot den norske ordningen med utplukking av finalebidrag og jurysystemet i finalen. «Vi er i utakt med det internasjonale systemet». Thingnæs sa videre: «Vi sender feil melodi. Norske komponister må få vite hva de går til – vi kan lage like kommersielle ting som kontinentet.»^[5]

Referanser

^ Eriksen, Espen (28. januar 1974). «Klart for Grand Prix». Verdens Gang. s. 38.
^ ^a ^b Vidar Lønn-Arnesen (16. februar 1974). «Melodi Grand Prix 1974 – norsk finale».
^ Berg, Kjell (18. februar 1974). «Krangelen om Grand Prix kan begynne …». Verdens Gang. s. 32.
^ Berg, Kjell (19. februar 1974). «Norsk Grand Prix er ikke internasjonal». Verdens Gang. s. 32.
^ «Feil melodi». Verdens Gang. 8. april 1974. s. 7.

[1] Eriksen, Espen (28. januar 1974). «Klart for Grand Prix». Verdens Gang. s. 38.

[:0-2] Vidar Lønn-Arnesen (16. februar 1974). «Melodi Grand Prix 1974 – norsk finale».

[3] Berg, Kjell (18. februar 1974). «Krangelen om Grand Prix kan begynne …». Verdens Gang. s. 32.

[4] Berg, Kjell (19. februar 1974). «Norsk Grand Prix er ikke internasjonal». Verdens Gang. s. 32.

[5] «Feil melodi». Verdens Gang. 8. april 1974. s. 7.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]