Michael Praetorius

Michael Praetorius
Fødtca. 1571[1]Rediger på Wikidata
Creuzburg
Død15. feb. 1621[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
Wolfenbüttel
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, musikkteoretiker, librettist, organist, dirigent, lærer Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedAlma Mater Viadrina
NasjonalitetBraunschweig-Lüneburg
GravlagtWolfenbüttel

Tittelbladet til Musae Sioniae Ander Theil, Jena 1607
Fra Syntagma musicum: illustrasjon av teorbe

Michael Praetorius (egentlig Michael Schultheiß, også Schultz; født 15. februar 1571 i Creuzburg ved Eisenach, død 15. februar 1621 i Wolfenbüttel) var en tysk komponist, organist, hoffkapellmester og musikkteoretiker fra overgangen mellom renessansen og barokken.

Praetorius står bak en rekke mye brukte julesanger, hvorav den sannsynligvis mest kjente er Es ist ein Ros entsprungen, en tysk folketone som Praetorius skrev ned og arrangerte for firstemmig kor.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Praetorius' far, den lutherske presten Michael Schulteis, var elev av Johann Walter. Etter skoleår i Torgau og Zerbst begynte Praetorius et teologi- og filosofistudium i Frankfurt (Oder). Han mottok ingen formell musikkundervisning, men fikk likevel organistposten ved stedets Marienkirche og holdt denne fra 1587 til 1589. Fra 1592/93 befant han seg etter eget utsagn i Wolfenbüttel, der han snart etter gikk i tjeneste hos hertug Heinrich Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel, først som organist ved hertugens hoffkapell og fra 1604 som hoffkapellmester.

Praetorius' første komposisjoner kom i tiden rundt 1602/03. De publiserte verkene avspeiler først og fremst musikklivet ved hoffet i Gröningen, men samlingen inneholder også komposisjoner Praetorius oppførte under riksdagen i Regensburg i 1603. Motettene i denne samlingen viser at han var en av de første i Tyskland til å ta i bruk de oppføringspraktiske mulighetene som var utviklet i den nyere italienske musikken.

Samlingen Musae Sioniae kom i perioden 1605–1610 og en samling liturgisk bruksmusikk ble publisert i 1611 (blant annet messer, hymner, magnificatsatser). Til forskjell fra de forbløffende «moderne» tidlige stykkene, var verkene fra den midterste skaperperioden solid plantet i den tyske tradisjonen med protestantiske koralbearbeidelser.

Etter at hertugen døde i 1613, var Praetorius bare i navnet i tjeneste hos etterfølgeren, hertug Friedrich Ulrich av Braunschweig-Wolfenbüttel, og var allerede i sørgeåret aktiv ved kurfyrst Johann Georg I av Sachsens hoff i Dresden. Senere ble han leder for festmusikken ved store anledninger i Naumburg, Halle, Braunschweig, Halberstadt, Kassel og Darmstadt. Musikken for besetningen solosang, kor og instrumenter til disse anledningene danner høydepunktet for hans kunstneriske virke. På begynnelsen av 1600-tallet var Praetorius den betydeligste representanten i Tyskland for den nye konserterende stilen som var kommet fra Italia. Ved hoffet i Dresden, der Heinrich Schütz arbeidet fra 1615, var Praetorius Kapellmeister von Haus aus fram til sin død.

Musikkprisen Praetorius Musikpreis Niedersachsen som har vært delt ut siden 2005 er oppkalt etter ham.

Praetorius var en flittig komponist som etterlot seg et stort antall verdifulle kirkekomposisjoner (messer, motetter, hymner, salmer etc.), men også verdslige danser og musikkteoretiske skrifter. I de 1 244 korarrangementene og sangbearbeidelsene som ble gitt ut i samleverket Musae Sioniae gav han den musikalske arven fra sin tids reformasjon videre. Han gav også ut en populær samling danser under tittelen Terpsichore, navnet på den greske musen for dans, Terpsikhore. Framfor alt nådde han et bredt publikum med sin firstemmige sats av julesangen Es ist ein Ros entsprungen. Et moderne samleverk av hans komposisjoner består av 20 bind pluss registerbindet.

Praetorius fikk stor betydning som musikkteoretiker og forfatter av musikkskrifter. Syntagma musicum (tre deler, utgitt mellom 1615 og 1619) er en av de viktigste kildene for tysk oppføringspraksis i tidligbarokken. Den første delen på latin inneholder en teologisk-politisk begrunnelse og rettferdiggjøring av musikken. De to neste delene – stort sett på tysk – konsentrerer seg om musikkpraksisen: han beskriver gamle og nye instrumenter (De Organographia) og belyser problemer i den musikalske terminologien såvel som tidens komposisjons- og oppføringspraksis.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118741713, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michael-Praetorius, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 117989, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 81095[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (de) Michael Praetorius – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden