Miltiades (pave)
| Miltiades | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født |  Nord-Afrika | ||
| Død | 10. januar 314 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Geistlig, katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Innsatt | 2. juli 311 | ||
| Forgjenger | Eusebius | ||
| Etterfølger | Sylvester (St. Sylvester I) | ||
Se også liste over paver | |||
Miltiades var pave i perioden 2. juli 311 til 10. januar 314.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Miltiades kom fra Afrika. Intet annet är kjent om hans liv innen han besteg pavestolen. Etter pave Eusebius sto pavestolen tom i en lang til, muligens som følge av vanskeligheter rundt spørsmålet om hvordan kirken skulle forholde seg til apostater.
Pave
[rediger | rediger kilde]Det finnes motstridende opplysninger om når Miltiades ble pave; Catalogus Liberianus angir at han ble konsekrert den 2. juli 311. Samtidig oppgir samme kilde at han døde sen 11. januar 314, og at pontifikatet skulle ha vart i tre år, seks måneder og åtte dager, noe som sannsynligvis kan forklares med at skriveren har kommet i skade for å forveksle "ann. II" med "ann. III".
Under den tid da Miltiades var pave, utferdiget Romas keiser noen toleranseedikter vedrørende de kristne, noe som fikk bragt til opphør de tidligere århundrers forfølgelser. De kristne kunne nå restaurere sine religiøse inretninger og bygninger. Forfølgelsene fortsatte bare i de deler av Orienten som ble regjert av Maximinus Daia. I Roma fikk Miltiades tilbake de eiendommer som tidligere var blitt konfiskert, noe som man kan lese om hos Augustin av Hippo. Ved de forhandlinger mellom paven og byen Roma som fant sted i anledning av dette, gjenoppstod psvedømmets forvaltning.
Pave Miltiades lot føre pave Eusebius' levninger tilbake til Rom fra Sicilia, og begravde dem i Calixtus' katakomber. Året deretter fikk Miltiades oppleve kristendomens store seier, da Konstantin den store beseiret Maximinus. Konstantin den store gav kirken Lateranpalasset under Miltiades' pontifikat, dom siden da for en lang tid ble paveresidens og sete for pavedømmets forvaltning. Basilikaen som på Miltiades' oppdrag ble reist ved siden av palasset, San Giovanni in Laterano, ble bygd med det for øya at den skulle bli Romas moderkirke.
Pave Miltiades fikk et brev fra Konstantin den store om donatistene; de hadde appellert til keiseren om å få utnevne egne dommere i en sak mot biskopene i Afrika. For å løse saken tilkalte Miltiades til en synode i Lateranpalasset den 2. oktober 313, der 18 biskoper fra Gallia og Italia deltok. Etter tre dagers forhør falt dommen til Cæcilianus' fordel.
Liber Pontificalis skriver at Miltiades innførte tradisjonen at paven skulle velsigne alle oblater til nattverden i alle Romas kirker. Men denne opplysnings historiske sannhetsgehalt er temmlig tvilsom.
Pave Miltiades er begravd i Calixtus katakomber.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Adolf Lumpe: «Miltiades» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 5, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-043-3, sp. 1537–1538.
