Minnie Vautrin

Minnie Vautrin
Født		27. sep. 1886[1][2][3] Secor[4]
Død		14. mai 1941[2] (54 år) Indianapolis[4]
Beskjeftigelse		Misjonær, lærer, dagbokskriver
Utdannet ved		University of Illinois i Urbana-Champaign[4] Columbia University[4] Illinois State University[4]
Nasjonalitet		USA[4]
Gravlagt		Shepherd[4]
Medlem av		Kappa Delta Pi[4]

Wilhelmina (Minnie) Vautrin (født i 27. september 1886 i Secor i Illinois i USA, død i 16. mai 1941 i Indianapolis) var en amerikansk misjonær som er kjent for å ha reddet livet til mange kvinner ved Ginling Girls College i Nanjing i Kina under Nanjingmassakren.

Minnie Vautrin brukte mye av barndommen og tenåringsårene til å spare penger for å kunne gå på college. Da hun var 17 studerte hun ved Illinois State University i Normal i Illinois. Hun studerte deretter ferdig ved universitetes avdeling i Urbana-Champaign. Hun begynte så som lærer, først ved en high school i LeRoy i Illinois.

I 1912 dro Vautrin til Kina som misjonær og lærer. De først årene var hun med på å opprette en pikeskole i Luchowfu. Etter sitt første hjemmeopphold var hun med på å bygge og grunnlegge Ginling Girls College i Nanjing, der hun etterhvert overtok som studiemester.

Da japanerne invaderte i desember 1937 arbeidet hun og andre utlendinger i byen, blant annet John Rabe, med å beskytte de sivile som hadde søkt tilflukt i Nanjings sikkerhetssone. Ginling Girls College ble et fristed for flyktninger, og til tider var det rundt 10 000 kvinner der i et anlegg som var beregnet på å huse mellom 200 og 300. Med bare sin snarrådighet og et amerikansk flagg klarte Minnie Vautrin for det meste å avvise inntrengere til kollegiet som var ute etter kvinner de kunne ta med seg og voldta. Vanligvis ble de voldtatte drept etterpå, gjerne med bajonettsår i magen.

Minnie nedtegnet begivenhetene i sin dagbok fra 1937. Et eksempel:

There probably is no crime that has not been committed in this city today. Thirty girls were taken from language school last night, and today I have heard scores of heartbreaking stories of girls who were taken from their homes last night—one of the girls was but 12 years old. Food, bedding and money have been taken from people. … I suspect every house in the city has been opened, again and yet again, and robbed. Tonight a truck passed in which there were eight or ten girls, and as it passed they called out "Jiu ming! Jiu ming!"—save our lives. The occasional shots that we hear out on the hills, or on the street, make us realize the sad fate of some man—very probably not a soldier.

I 1940 dro en utslitt Vautrin igjen til USA for et hjemmeopphold. Hun var da et nervevrak. Noen måneder etter brøt hun sammen; hun var hjemsøkt av minnene av det som var skjedd og full av skyldfølelse over at hun ikke hadde maktet å redde flere, og begikk selvmord ned å åpne gadssventilene på ovnen i sin lille leilighet i Indianapolis.

Etter krigen ble Vautrin posthumt tildelt Det blå jadeemblemet av den kinesiske regjering for sin heroisme under massakren.

• Iris Chang: The Rape of Nanking: The Forgotten Holocaust of World War II, forord av William C. Kirby. Penguin USA, 1998. ISBN 0-14-027744-7 (paperback)
• Hua-Ling Hu: American Goddess at the Rape of Nanking: The Courage of Minnie Vautrin. Southern Illinois University Press, April 2000. ISBN 0-8093-2303-6
• Secor Centennial Committee: «The Minnie Vautrin Story», i The Secor Centennial Book, 1857–1957, 1957

Romaner:

• Douglas Galbraith: A Winter in China, Vintage Books, 2006. ISBN 0-09-946597-3
• Kevin Kent: Nanking, BookSurge Publishing, 2006 "[NANKING][1] Arkivert 14. januar 2008 hos Wayback Machine." ISBN 1-4196-1602-1

• «Illinois missionary became heroine in China»