Missionskollegiet

Missionskollegiet (Collegium de cursu evangelii promovendo) ble opprettet i 1714 for å utbre evangeliet blant hedninger.

Misjonsvesenet hadde hittil hørt under Danske Kancelli som fortsatt beholdt en del av sakene. Misjonssakenes antall hadde vært få i kanselliet, og opprettelsen av kollegiet betød at man tilla denne siden av den kirkelige politikk økt vekt.

I 1715 fikk kollegiet overdratt misjonen i Fin- og Lapmarken (se Finnemisjonen), og kort etter ble misjonsområdet utvidet sydpå, men denne «nordenfjeldske» virksomhet bortfalt ved tapet av Norge i 1814. Større betydning fikk det at kollegiet i 1737 overtok tilsynet med misjonen på Vestgrønland.

Misjonen i Ostindien (Trankebar) hørte under kollegiet, men en del av sakene gikk på 1700-tallet gjennom kanselliet. I 1847 ble Trankebarmisjonen overført til misjonsselskapet i Leipzig.

Den vestindiske misjon hørte under Generalkirkeinspektionskollegiet, men etter dets opphevelse i 1791 overgikk tilsynet til Missionskollegiet, som imidlertid allerede i 1797 måtte avgi det til det Vestindisk-guineiske rente- og generaltoldkammer og Danske Kancelli. Missionskollegiet ble nedlagt i 1859.

Misjonskollegiet var selvstendig regjeringskollegium med forestillingsrett fram til 1771. Deretter var det underordnet Danske Kanselli.

Deler av Misjonskollegiets arkiv ble oppbevart i Vaisenhuset i København. Det brant i 1795, og deler av Misjonskollegiets arkiv gikk dermed tapt[1].

Protokoll- og pakkeserier som i hovedsak gjelder misjonsvirksomhet og kirkestell i Nord-Norge, ble etter 1814 skilt ut og overført til riksarkivet i Norge (NRA)[2]. Det utgjør 6,4 hyllemeter og dekker perioden 1700-1811. Noe materiale fra tiden før Misjonskollegiet ble opprettet, inngår i arkivet.

Etablering

[rediger | rediger kilde]

Missionskollegiet ble opprettet og skilt ut fra Danske Kanselli ved missiv 10. desember 1714 og var et fellesorgan for Danmark og Norge. Kollegiet fikk opprinnelig misjonsvirksomhet og kirkestell i de østindiske koloniene som arbeidsfelt. Opprettelsen var et resultat av pietismens stigende innflytelse i de kongelige kretser. Ved missiv av 19. april 1715 ble kollegiet også overdratt ansvaret for misjonen blant samene i Finnmark. Dette ble ved reskript av 12. januar 1720 utvidet til å omfatte samene i Nordland og Trøndelag. Fra 1737 fikk kollegiet tilsyn med misjonsvirksomheten på Grønland. Da Generalkirkeinspeksjonskollegiet ble nedlagt i 1791, kom også den vestindiske misjonen til å sortere under Misjonskollegiet. Dette varte imidlertid bare fram til 1797, da Generaltollkammeret og Danske Kanselli overtok den vestindiske misjonen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rigsarkivet (1943). Vejledende arkivregistratur I, Danske Kancelli og de dermed beslægtede institutioner, 2. utg. København. s. 152–154. 
  2. ^ Johannessen, Knut, Kolsrud, Ole og Dag Mangset (1992). Håndbok for Riksarkivet. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. 52. ISBN 82-417-0137-3. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Adolf Steen: Samenes kristning og finnemisjonen til 1888, Egedeinstituttet, Oslo (1954)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]