Moderne nåtidsfugler
| Moderne nåtidsfugler | |||
|---|---|---|---|
 Mandarinand (Aix galericulata) | |||
| Nomenklatur | |||
| Neognathae Pycraft, 1900 | |||
| Populærnavn | |||
| moderne nåtidsfugler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 9 500+ | ||
| Habitat: | alle | ||
| Utbredelse: | global | ||
| Inndelt i | |||
Moderne nåtidsfugler (Neognathae) består av alle andre grupper med fugler enn strutsefugler og tinamuer. Fellesnevneren hos disse artene er at de ikke har samme primitive trekk som gjør seg gjeldende hos primitive nåtidsfugler.
Evolusjon
[rediger | rediger kilde]Neornithes separerte i to linjer for cirka 98,4 (± 5,1) millioner år siden. Den ene førte til dannelsen av Neognathae (moderne nåtidsfugler), den andre til Paleognathae (primitive nåtidsfugler).
For omkring 89,8 (± 3,5) millioner år siden separerte Neognathae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Neoaves (moderne fugler), den andre ledet til Galloanserae (ande- og hønsefugler).[1].[2]
Fylogeni
[rediger | rediger kilde]Nåtidsfuglenes basale klader i etterkomertreet under er i henhold til Sibley & Ahlquist (1990).[3] Inndelingen støttes i hovedtrekk av nyere forskning med genom, jfr. Jarvis et al. (2014).[4] Det er imidlertid nå klart at Notopalaeognathae er søstergruppen til strutsefuglene (Struthioniformes).
| Aves/Neornithes |
| ||||||||||||||||||||||||
Etterkommertre
[rediger | rediger kilde]Kladogrammet under er i henhold til Jarvis m.fl. (2014)[5], med noen kladenavn etter Yury m.fl. (2013).[6]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]De nålevende fuglenes innbyrdes inndeling regnes ikke som endelig klarlagt, selv om det hersker enighet om de basale forgreningene i fuglenes stamtre. Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til del Hoyo et al. (2016).[7]
- Nåtidsfugler (Aves/Neornithes)
- Primitive nåtidsfugler (Paleognathae)
- Moderne nåtidsfugler (Neognathae)
- Ande- og hønsefugler (Galloanserae)
- Hønsefugler (Galliformes)
- Andefugler (Anseriformes)
- Moderne fugler (Neoaves)
- Lappedykkere (Podicipediformes)
- Flamingofugler (Phoenicopteriformes)
- Tropikfugler (Phaethontiformes)
- Solriksefugler (Eurypygiformes)
- Mesitter (Mesitornithiformes)
- Duefugler (Columbiformes)
- Sandhøns (Pterocliformes)
- Nattravnfugler (Caprimulgiformes)
- Hoatzin (Opisthocomiformes)
- Gjøkefugler (Cuculiformes)
- Riksefugler (Gruiformes)
- Trappefugler (Otidiformes)
- Turakoer (Musophagiformes)
- Lommer (Gaviiformes)
- Pingviner (Sphenisciformes)
- Stormfugler (Procellariiformes)
- Storker (Ciconiiformes)
- Pelikanfugler (Pelecaniformes)
- Sulefugler (Suliformes)
- Vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes)
- Ugler (Strigiformes)
- Kondorer (Cathartiformes)
- Haukefugler (Accipitriformes)
- Musfugler (Coliiformes)
- Kurol (Leptosomiformes)
- Trogoner (Trogoniformes)
- Hornfugler (Bucerotiformes)
- Råkefugler (Coraciiformes)
- Spettefugler (Piciformes)
- Seriemafugler (Cariamiformes)
- Falkefugler (Falconiformes)
- Papegøyefugler (Psittaciformes)
- Spurvefugler (Passeriformes)
- Ande- og hønsefugler (Galloanserae)
Tinamufugler (Tinamiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under strutsefugler (Struthioniformes). Seilerfugler (Apodiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under nattravner (Caprimulgiformes). Mer enn halvparten av alle fugler hører til spurvefuglene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
- ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material Arkivert 16. desember 2009 hos Wayback Machine.. Besøkt 2012-08-03
- ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
- ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451.
- ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451.
- ^ Yuri, T. et al. (2013) Parsimony and Model-Based Analyses of Indels in Avian Nuclear Genes Reveal Congruent and Incongruent Phylogenetic Signals. Biology, 2(1):419-444. doi:10.3390/biology2010419
- ^ del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2016). Caprimulgiformes. Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Josep del Hoyo and Nigel J. Collar et al. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions, 2014, ISBN 978-84-96553-94-1
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) moderne nåtidsfugler i Encyclopedia of Life
- (en) moderne nåtidsfugler hos Fossilworks
- (en) moderne nåtidsfugler hos NCBI
- (en) Kategori:Neognathae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Neognathae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Neognathae – detaljert informasjon på Wikispecies
