Monumentalkunst

Monumentalkunst er kunstverk som ved sin størrelse eller plassering er tilpasset et byggverk, innvendig eller utvendig. Begrepet kan også omfatte kunstverk som ved sin størrelse gir en storslått virkning, uten å være tilknyttet et byggverk. Monumentalkunst finner en oftest i det offentlige rom. Ordet er dannet ved en sammenslåing av monument og kunst.

Avhengig av kunstformen kan monumentalkunst videre karakteriseres for eksempel som monumentalmaleri, monumentalfrise, monumentalskulptur eller monumentalteppe.

Eksempler på monumentalkunst er freskomaleri, muralmaleri og mosaikk. Presidentbystene i Mount Rushmore er et eksempel uten tilknytning til bygninger.

Monumentalkunst har vært brukt i alle historiske perioder, ofte for å uttrykke styrke og makt. Makthavere kan ha et ønske om å symbolisere egen styrke, men monumentalkunst kan også brukes for å vise storhet til en guddom eller en guddommelig representant. Helleristninger er en form for monumentalkunst med religiøs tilknytning.

I første del av det nittende århundre spilte monumentalmaleriet en viktig rolle i norsk kunst. Kunsten ble sett på som en samfunnsbyggende faktor som måtte ut til folket. Dekorasjon av offentlige bygninger var en del av det moderne samfunn. Edvard Munch, Axel Revold, Alf Rolfsen, Henrik Sørensen og Per Krohg var alle malere som bidro med store veggmalerier. Else Hagen (1914-2010) er kjent for store mosaikkbilder i offentlige bygninger, blant annet i Stortingets trappehall.

Foto: Narve Skarpmoen, 1920-tallet / Nasjonalbibliotekets bildesamling

Edvard Munchs «Solen» fra 1911 er sentralverket i hans monumentale malerier til Universitetets aula i Oslo.

• Frescohallen i Børsbygningen i Bergen, frescomaleri av Axel Revold
• Frescomaleri i Sikkerhetsrådets sal, av Per Krohg
• Utsmykning av Universitetets aula, monumentalmaleri av Edvard Munch
• Vigelandsanlegget, skulpturpark anlagt 1924–1950 med over 200 skulpturer av Gustav Vigeland fordelt på en 850 meter lang strekning i Frognerparken i Oslo

• 
  Alf Rolfsens monumentale freskomalerier på festhallens vestvegg i Oslo rådhus fra 1938–1950.

  Foto: Jean-Pierre Dalbéra, 2010
• 
  Den 17 meter høye «Monolitten» er et av de sentrale verkene i det veldige Vigelandsanlegget, skulpturparken i Frognerparken i Oslo. Granittsøylen består av 121 figurer.

• «Gustav Vasas inntog i Stockholm 1523», monumentalmaleri av Carl Larsson
• «Keiserkroningen», monumentalmaleri av Jacques-Louis David
• «Midvinterblot», monumentalmaleri av Carl Larsson
• «Nattverden», fresco av Leonardo da Vinci fra 1495-1498, malt på tørr vegg, 460 x 880 cm
• «Uavhengighetserklæringen», monumentalmaleri av John Trumbull 1785–1794

• 
  Gutzon Borglums 18 meter høye presidentportretter i Mount Rushmore National Memorial i USA stod ferdig 1941
• 
  John Trumbulls monumentalmaleri «Uavhengighetserklæringen» (Declaration of Independence) viser flere av «USA landsfedre» som presenterer utkastet til Den amerikanske uavhengighetserklæringen 1776. Maleriet ble malt 1785–1794 og er over fem meter langt.
• 
  Leonardo da Vincis over 8 meter lange freskomaleri «Nattverden» fra 1495-1498
• 
  Jacques-Louis Davids ni meter lange «Kroningen af Napoleon» fra 1805-1808 henger i Louvre i Paris
• 
  Horace Vernets 21 meter lange oljemaleri Abd-el-Kader’s Smalah fra 1846 i Château de Versailles^[1]
• 
  Carl Larssons veggmaleri «Midvinterblot» fra 1910–1915 i trappehallen på Nationalmuseum i Stockholm

• Monument
• Monumentalbygg

• Knut Berg, red. (1981). Norges kunsthistorie. 6 Mellomkrigstid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-12270-9.