Moskvaprosessene

Moskvaprosessene var tre rettssaker som ble ført i Sovjetunionen mot politiske motstandere av Josef Stalin under den store terroren. Mange av de dømte ble henrettet. Prosessene anses som skueprosesser, hvor dommene og straffene var bestemt på forhånd og offentlig rettferdiggjort gjennom fremtvungede tilståelse. Hensikten med prosessene var å eliminere alle mulige utfordrere til Stalins makt, særlig gamle bolsjeviker med erfaring fra den russiske revolusjonen. De fleste ofrene for prosessene ble anklaget etter artikkel 58 i den sovjetiske straffeloven, for å konspirere med vestlige land om å myrde Stalin og andre sovjetledere, oppdele Sovjetunionen og gjenopprette kapitalismen.

Prosessene ble gjennomført mot tidligere fremtredende maktpersoner i Sovjetunionen i årene 1936 til 1938. De ble satt i verk etter drapet på lederen av kommunistpartiets avdeling i Leningrad, Sergej Kirov. Det var Stalin som sto bak Moskvaprosessene for å konsolidere sin makt over kommunistpartiet. Mange mener også at Stalin sto bak drapet på Kirov, selv om dette ikke er blitt bekreftet etter at de sovjetiske arkivene ble åpnet etter Sovjetunionens sammenbrudd. Om lag 50 personer ble dømt i Moskvaprosessene, de fleste til døden. Blant de dømte var Nikolaj Bukharin, Lev Kamenev, Grigorij Zinovjev, Jurij Pjatakov, Karl Radek og Aleksej Rykov.

Rettssakene ble holdt med internasjonal presse til stede. Blant annet rapporterte den norske forfatteren Nordahl Grieg fra rettssakene, og han gikk svært langt i å forsvare Stalins prosesser.^[1] I artikkelen «Dramaet i Moskva» (februar 1937) angrep han åtte norske forfattere som kritiserte prosessene. Prosessene utgjorde også grunnlaget for hans roman Ung må verden ennu være. I sin samtid var rettssakene bemerkelsesverdige på grunn av hvor mange tidligere bolsjeviker som kom med innrømmelser både om landsforræderi og konspirasjon.

Stalins raske industrialisering i perioden med den første femårsplanen og brutaliteten til den tvungne jordbrukskollektiviseringen hadde ført til en akutt økonomisk og politisk krise i 1928–1933, som førte til de forverrede forholdene for sovjetiske arbeidere og bønder. Stalin var svært bevisst dette faktum og tok skritt for å forhindre at det tok form av en opposisjon til og i Sovjetunionens kommunistparti mot hans stadig mer totalitære styre.^[2]

• «The Moscow Trials and the political genocide in the Soviet Union», World Socialist Web Site
• «The Moscow Purge Trials (1936-38)», UMKC School of Law
• «The Moscow Trials», International Institute of Political Murder