Mount St. Elias
- Mount Saint Elias kan også referere til Karmelberget
| Mount St. Elias | |||
|---|---|---|---|
 Mt. Saint Elias sett fra Icy Bay. | |||
| Andre navn | Boundary Peak 186 | ||
| Høyde | 5 489[1] moh. | ||
| Primærfaktor | 3 409 m[1] | ||
| Sekundærfaktor | 40,81 km→Mount Logan, Yukon.[1] | ||
| Land |  Canada USA | ||
| Territorium Delstat |  Yukon Alaska | ||
| Fjellrekke | Saint Elias Mountains | ||
| Førstebestigning | 1897 av hertugen av Abruzzi | ||
Posisjonskart   Mount St. Elias Mount St. Elias (Alaska) | |||
 Mount St. Elias 60°17′36″N 140°55′46″V | |||
Mount St. Elias, også kalt Boundary Peak 186, er det nest høyeste fjellet i både Canada og USA. Det ligger i Yukon på grensen til Alaska . Det ligger også sørvest av Mount Logan, det høyeste fjellet i Canada. Den kanadiske siden er en del av Kluane nasjonalpark og verneområde, mens den amerikanske siden av fjellet ligger i Wrangell-St. Elias nasjonalpark.
Navnet på tlingit er Yas'éit'aa Shaa, som betyr «fjellet bak Icy Bay», og er noen ganger kalt Shaa Tlein «Store Fjell» av Yakutat-tlingitstammen. Det er en av de viktigste toppene for Kwaashk'iḵwáan-klanen, siden de brukte den som en veiviser eller rettesnor under deres reise ned elva Copper.[2].Toppen Mount Fairweather lenger sør er kjent som Tsalxaan. Det sies at dette fjellet og Yas'éit'aa Shaa (Mount St. Elias) opprinnelig lå ved siden av hverandre, men de ble uenige og skilte lag. Deres barn, fjellene mellom de to toppene, er kalt Tsalxaan Yátx'i («barn av Tsalxaan»).
Fjellet ble første gang observert av europeiske oppdagere 16. juli 1741 av polarforskeren Vitus Bering. Mens noen historikere hevder at fjellet ble navngitt av Bering, mener andre at kartografer på 1800-tallet ga det navn etter Kapp Saint Elias, siden Bering ikke hadde gitt det noe navn.[3]
Mount Saint Elias er kjent for sin enorme vertikale stigning. Toppen stiger 5 489 meter vertikalt bare 16 km i horisontal avstand fra bunnen av Taan-fjorden ved Icy Bay.
I 2007 ble en østerriksk dokumentarfilm Mount. St. Elias laget av et team av skiløpere/fjellklatrere som hadde bestemt seg for å gjøre «verdens lengste utforrenn på ski». De besteg fjellet på ski og satte utfor nesten alle de 5 489 meterne ned til Alaskabukta.[4]
Bestigninger
[rediger | rediger kilde]Mount St. Elias ble første gang besteget 31. juli 1897 av en ekspedisjon ledet av den berømte oppdageren Luigi Amadeo, hertug av Abruzzi, (som også har lagt opp dagens standardrute på K2) sammen med den berømte fjellfotograf Vittorio Sella.
Den andre oppstigningen kom ikke før i 1946 da en gruppe fra Harvard Mountaineering Club, inklusive historikeren Dee Molenaar klatret ruten på Sørvestveggen. Toppklatrerne besto av Molenaar og hans bror Cornelius, og Andreas og Betty Kauffman, Maynard Miller, William Latady, og Benjamin Ferris. Denne ekspedisjonen var noe uvanlig for tiden, blant annet fordi den hadde et kvinnelig medlem. William Putnam var medlem av ekspedisjonen, men besteg ikke toppen. De hadde elleve leire, åtte av disse var på Icy Bay, og tre på fjellet. De fikk forsyninger fra fly som slapp ut mat i fallskjerm.[5]
Mount Saint Elias klatres sjelden i dag. På grunn sin høyde og fordi det er ingen enkel rute til toppen, samt på grunn av de lange perioder med dårlig vær (hovedsakelig snø og dårlig sikt).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Mount Saint Elias Peakbagger.com
- ^ Mount Saint Elias.
- ^ «Mount Saint Elias». Geographic Names Information System, U.S. Geological Survey. Besøkt 31. oktober 2007.
- ^ Mount St. Elias – Offisielt filmnettsted Arkivert 17. mai 2014 hos Wayback Machine..
- ^ Maynard Malcolm Miller, "Yahtsétesha", American Alpine Journal, 1947, s. 257-268.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Mount Saint Elias – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
