Munningsladevåpen

Munnladningskanon i form av en glattløpet skipskanon fra omkring 1750. Kanonen, som er i støpejern og montert på en rappert (understell), er ombord i Étoile du Roy (tidligere Grand Turk), en moderne replika av en fregatt i den britiske marinen på 1740-tallet.

Munningsladevåpen eller populært munnladere eller forladere er skytevåpen som ikke bruker patroner, men må fylles med krutt (vanligvis svartkrutt) og kuler fra munningen. Krutt og prosjektil ble gjerne banket på plass i kammeret med en ladestokk.

For å løse ut skuddet var det nødvendig med fenghull eller pistong, slik at kruttet kunne ta fyr. Skuddutløsningen kunne være ved hjelp av en fakkel, lunte eller snapplås/sneppert (disse kunne enten bruke stål og flint (flintlås) eller mer moderne: tennhette).

Munnladere fantes i alle størrelser, fra store festningskanoner via musketter til små pistoler. Munnladningsvåpen var enerådende fram til bakladere ble vanlig fra 1860-åra av.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]