Muskelsystem

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Muskelsystemet består av muskler og sener som fester skjelettmusklene til kroppen. I menneskekroppen finnes ca. 650 muskler. Det finnes tre hovedtyper muskler: Tverrstripet muskulatur, glatt muskulatur og hjertemuskulatur. Tverrstripet muskulatur er knyttet til skjelettet. Glatt muskulatur utfører alle bevegelser i indre organer. Hjertemuskulatur finnes bare i hjertet, og har som hovedoppgave å sørge for opprettholde blodsirkulasjonen.

Den viktige funksjonen til muskelen er å skape trekkraft. Denne kraften er avgjørende for at kroppen kan bevege seg, for eksempel armer, ben, eller fingrer. Det er også musklene som sørger for at blodet føres igjennom årene, at mat kan bli ført igjennom tarmsystemet, og at luft blir pumpet inn og ut av lungene.

Muskler består av muskelfibre. Muskelfibrene er veldig store celler, disse kan variere mye i størrelse, noen kan være 2 mm i mellomørets små muskler, til ca. 40 cm i skreddermuskelen, kroppens lengste muskel. Muskelfibrene kan forkortes, slik at muskelen blir kortere og utøver et drag i endepunktene sine, noe man kaller for kontraksjon (eller sammentrekning).

Mesteparten av lemmenes muskler er spoleformet. Det er denne typen muskel der betegnelsen muskel kommer fra, som på latin er musculus, «liten mus». Muskler som dette har et hode; caput musculi, en buk; venter musculi og en hale, cauda musculi. Hodet sitter festet til utspringet til muskelen, origo, mens halen er festet til den knokkelen som skal beveges, dette punktet kaller vi insertio, eller muskelfeste.

Det er et muskelutspring på den ene siden og et muskelfeste på den andre siden. Dette er nødvendig for at muskelen skal kunne skape trekkraften som må være til stede hvis leddet skal kunne bevege seg. Et eksempel er fingerbøyeren. Den har et hode (utspring) på underarmen som skal være mest i ro, og dette festet (halen) som sitter på fingerbeinet, som er den knokkelen som skal bevege seg.

Alle mennesker er født med nøyaktig like mange muskler, med like mange fibre. Når en muskelcelle først er blitt dannet kan den ikke dele seg eller bli erstattet på et senere tidspunkt. Allikevel er noen mennesker sterkere enn andre. Grunnen til dette er at musklene har blitt sterkere gjennom trening, man har stimulert de cellene som allerede eksisterer til å bli større.

Skjelettmusklaturen, eller de musklene vi kaller tverrstripede muskler er den type muskel som får kroppen til å bevege seg. I alt har menneskekroppen 620 skjelettmuskler som er sterkt varierende i form. I mellomgulvet (musklene som støtterframsiden av bukveggen) er de formet som brede plater, mens i underarmen er de slankere. Hver eneste muskel har noe vi kaller fasciekapsel. En fasciekapsel er en kjede av bindevev. Den varierer i størrelse avhenger av hvor i kroppen den befinner seg. Det er mest fibre i midten av muskelen, som gir den et ovalt utseende.

Videre i innholdet er alle muskelfibrene satt sammen av et høyt antall fibriller. Disse fibrillene er satt sammen av to proteiner: myosin og aktin. Disse proteinene kan trekke seg sammen og strekke seg som en gummistrikk. Aktin ser ut som lange, tynne trådene, og ligger innimellom mellomrommene mellom kortere, tykke myosintråder. Når mange tusen tråder som dette beveger seg samtidig vil det oppstå en muskelkontraksjon.

Den glatte muskulaturen kaller vi glatt fordi den ser glatt ut hvis man ser den med et mikroskop. Den glatte muskulaturen styres av det autonome nervesystemet. Autonom vil si at ikke organismen kan styre den selv, slik som for eksempel den tverrstripede muskulaturen kan. Den glatte muskulaturen er den muskulaturen som styrer de indre organene (lunger, nyrer, osv, osv). Den er også med på å styre blodstrømmen.

Hjertemuskulaturen ligner på glatt muskulatur på noen måter, og på skjelletmuskulatur på andre måter. Av utseende ligner den på tverrstripet skjelletmuskulaturen, men i likhet med den glatte muskulaturen består den av enkeltceller; alltid éncellede for mennesker, mens for mange dyr kan de være flercellede. Cellene er nettaktig forbundet med hverandre, slik at muskulaturen i den glatte muskulaturen opererer som en enhet. På innsiden er den spesielle hjertemuskulaturen kledd med en tynn bindevevshinne, som kalles for endokardiet.

Hjertemusklene kan trekke seg meget fort sammen, men vi kan ikke styre den selv. Hjertemuskulaturen styres ved automati, det gjør at den utfører rytmiske bevegelser som ikke kan bestemmes ved viljen. Sammentrekningen styres av impulser som kommer ut av sinusknuten, som består av en liten gruppe spesialiserte, små celler omgitt av bindevev i høyre forkammer, og forplanter seg videre utover i til alle deler av hjertet; først til atriene og deretter ventriklene.

Musklene må holdes i form akkurat som alle andre deler i kroppen. Musklene blir vedlikeholdt av trening og bevegelse. Trening forbedrer smidighet og utholdenhet. Trening kan imidlertid også føre til skade. En vanlig muskelskade kan være strekk, som kan komme av trening uten oppvarmning. Det finnes mange strekktyper, lyskestrekk er en av de vanligste. Noen problemer ved muskelskader kan være at, muskelen svekkes(atrofi), smerter, særlig ved bevegelse, overbelastning av andre muskler, og det kan ta lang tid før muskelen er frisk igjen.

Vanlige muskellidelser er lammelse (paralyse), svekkelse (myopati) og stivelse i muskulaturen, muskelsmerter og betennelse. Betennelse i muskelvev kaller vi myositt, og fibrositt hvis det er en betennelse inne i bindevevet i muskelen. En kombinasjon av disse to betennelsestypene kaller vi fibromyositt.

Muskelfibrene krever energi for å kontraheres (trekke seg sammen), og for å relakseres (slappe av igjen). Næringsstoffene; karbohydrater (for eksempel sukker og stivelse), proteiner, fett og oksygen blir betydelig nedbrutt før de når inn i cellene. Deretter blir de kjemisk viderebehandlet av cellene. Mesteparten av den energien som blir frigjort ved nedbryting av disse næringsstoffene, blir brukt til å lage adenosintrifosfat (ATP). Når muskelfibrene trekkes sammen blir det frigjort energi og varme ved hjelp av ATP.

•  (en) Muscles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons