My Chemical Romance

My Chemical Romance
My Chemical Romance på Big Day Out-festivalen i Perth i Australia, februar 2007.
OpphavBelleville, New Jersey, USA
Periode20012013
2019-
Musikalsk karriere
SjangerAlternativ rock
Aktive år20012013
PlateselskapReprise Records/Warner Music
Eyeball Records
InnflytelseThe Smiths, The Misfits, Phantom of the Paradise, Black Flag
Nettstedmychemicalromance.com
IMDbIMDb
Medlemmer
Gerard Way
Ray Toro
Frank Iero
Mikey Way
Tidligere medlemmer
Matt Pelissier
Bob Bryar
Mike Pedicone
Notable verk
The Black Parade, I'm Not Okay (I Promise), Welcome to the Black Parade
Logo
My Chemical Romances logo

My Chemical Romance er et amerikansk band fra New Jersey. Bandet sier selv de er blitt påvirket av band som Iron Maiden, Morrissey/The Smiths, The Cure, Thursday, Smashing Pumpkins, Queen og Green Day.[1] Tekstene inneholdt mange elementer fra fantasi, skrekk og teater, noe som tilskrives påvirkning av skrekkfilm og tegneserier fra barndommen.[2] Navnet My Chemical Romance kommer fra boken Ecstasy: Three Tales of Chemical Romance, av Irvine Welsh, en bok bassist Michael hadde lest. Bandet ble oppløst 22. mars 2013, men annonserte sin tilbakekomst 31. oktober 2019.[3]

Tidlig karriere (2001-2002)

[rediger | rediger kilde]

Bandet ble startet av vokalist Gerard Way og trommeslager Matt Pelissier ikke lenge etter terrorangrepet 11. september 2001. Blant de første sangene var «Skylines and Turnstiles», som Gerard skrev som en følge av 11. september-angrepene. Etterhvert fikk de med seg Ray Toro og Mikey Way i bandet. Frank Iero ble ikke med før etter nesten hele det første albumet var spilt inn og spilte gitar på bare to sanger inkludert «Early Sunsets Over Monroeville».

I 2002 ble bandets første album I Brought You My Bullets You Brought Me Your Love gitt ut av Eyeball Records i USA. Bandet hadde eksistert i bare tre måneder da albumet ble spilt inn, og Frank Iero hadde blitt med i bandet bare noen dager før de gikk i studio. Etter at platen var sluppet, turnerte de rundt i Amerika med andre band som The Used, Thrice og Voice In the Wire.

Karrieren tar fart, Three Cheers For Sweet Revenge (2003-2005)

[rediger | rediger kilde]

I 2003 skrev bandet kontrakt med Reprise Records og begynte å arbeide med sitt andre album. Det fikk navnet Three Cheers For Sweet Revenge og ble sluppet i 2004. I løpet av et år hadde det solgt til platina. Fra albumet ble det gitt ut tre singler: «I’m Not Okay (I Promise)», «Helena» og «The Ghost of You». I 2004 ble Matt Pelissier sparket fra bandet. I 2005 reiste bandet på turné i USA, og var blant annet oppvarmingsband for Green Day. Sammen med bandet The Used gjorde de en egen versjon av Queen- og David Bowie-låten «Under Pressure».

Nye fremtidsplaner, The Black Parade (2006)

[rediger | rediger kilde]

I mars 2006 slapp bandet Life on the Murder Scene, bestående av en live-CD og to DVD-er med blant annet bandhistorikk, musikkvideoer og liveopptak. Den 23. oktober samme år slapp bandet sitt tredje studioalbum, The Black Parade, produsert av Rob Cavallo som tidligere har produsert album som Green Days' American Idiot og Dookie.

My Chemical Romances første konsert i Skandinavia var i Sverige den 8. november 2006, på Arenaen, Stockholm. Bandet har spilt flere konserter i Skandinavia i løpet av 2007. Disse konsertene var blant annet å finne på vokalisten, Gerard Way, sin 30-årsdag i Baltiska Hallen i Malmö. Andre steder er Roskildefestivalen i Danmark, Pier Pressure i Göteborg og på Hovefestivalen i Norge.

My Chemical Romance live 2011

Danger Days blir utgitt (2010-2012)

[rediger | rediger kilde]

4. mars 2010 meldte MCR-gitaristen Frank Iero på MCR sin offisielle hjemmeside at Bob Bryar hadde tatt farvel med bandet en måned tidligere. Årsaken til den plutselige avskjeden er fremdeles uklar, men ifølge Notifiradio skal familien til Bryar ha sagt at det skyldtes en diskusjon mellom bandmedlemmene. Ifølge Frank Iero har ikke dette hindret bandet i å lage musikk, og selv om ingen ny trommeslager er blitt annonsert offentlig, er de fremdeles godt i gang med sterke sanger for det nye året.

22. november 2010 utga My Chemical Romance sitt fjerde studioalbum, Danger Days: The True Lives of the Fabolous Killjoys.

Bandet oppløses (2012-2013)

[rediger | rediger kilde]

Gjennom slutten av 2012 og starten av 2013 ga bandet ut en samling singler under tittelen Conventional Weapons. Denne samlingen besto av fem singler «Number One», «Number Two», «Number Three», «Number Four», og «Number Five» med to sanger på hver singel. Inkludert i disse var en sang kalt «The light behind your eyes» som var skrevet til Gerard's datter Bandit. Der var også en studioversion av live-sangen «The world is ugly» som gitarist Frank Iero i et tidligere år hadde hevdet ikke skulle bli gitt ut i studioversion før bandet var oppløst.

De første månedene av året 2013 gikk det rykter om at bandet jobbet på og skulle gi ut et femte album, samtidig som det gikk andre rykter om at de skulle avslutte bandet.

22. mars 2013 la bandet ut en melding på sin hjemmeside [4] hvor de erklærte at de skulle splittes etter 12 år sammen. Seks enkle setninger avsluttet en tolv års karusell med opp -og ned svingninger som hjalp både bandet selv og deres fans med problemer fra livets tyngre side.

Ny logo i forbindelse med gjenforeningen 2019

Bandet gjenforenes (2019-)

[rediger | rediger kilde]

På halloween, 31. oktober, i 2019, ble det opprettet en Instagram-bruker med brukernavnet "mychemicalromance", og kryptisk aktivitet begynte å rå på bandets ulike sosiale media-platformer. Det endte med at bandet annonserte et comeback-show i Los Angeles 20. desember 2019.[5] Billettene ble lagt ut dagen etter, og ble solgt ut på få minutter.[6] Det var spekulasjoner om dette kunne være en engangskonsert, eller om det var en ordentlig gjenforening. Til nå har bandet annonsert festivalopptredener i Australia, New Zealand og Japan i 2020.[7]

Bandmedlemmer

[rediger | rediger kilde]

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]
  • Gerard Way- vokalist og tekstforfatter (2001–2013)(2019-)
  • Mikey Way- bassist (2001–2013)(2019-)
  • Ray Toro- hovedgitarist og bakgrunnsvokaler (2001–2013)(2019-)
  • Frank Iero- rytmegitarist og bakgrunnsvokaler (2002–2013)(2019-)

Tidligere medlemmer

[rediger | rediger kilde]
  • Matt Pelissier- trommeslager (2001–2004)
  • Bob Bryar- trommeslager (2004–2010)
  • Michael Pedicone- trommeslager (turnerte 2010–2011)
  • James Dewees - keyboard, bakgrunnsvokaler (2012–2013; turnerte 2007–2012)

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • I Brought You My Bullets, You Brought Me Your Love (Eyeball Records, 2002)
  1. «Romance»
  2. «Honey, This Mirror Isn't Big Enough for the Two of Us»
  3. «Vampires Will Never Hurt You»
  4. «Drowning Lessons»
  5. «Our Lady of Sorrows»
  6. «Headfirst for Halos»
  7. «Skylines and Turnstiles»
  8. «Early Sunsets Over Monroeville»
  9. «This Is the Best Day Ever»
  10. «Cubicles»
  11. «Demolition Lovers»
  • Three Cheers For Sweet Revenge (Reprise Records, 2004)
  1. «Helena»
  2. «Give 'Em Hell, Kid»
  3. «To the End»
  4. «You Know What They Do to Guys Like Us In Prison»
  5. «I'm Not Okay (I Promise)»
  6. «The Ghost of You»
  7. «The Jetset Life Is Gonna Kill You»
  8. «Interlude»
  9. «Thank You for the Venom»
  10. «Hang 'Em High»
  11. «It's Not a Fashion Statement, It's a Deathwish»
  12. «Cemetery Drive»
  13. «I Never Told You What I Do for a Living»
  • Life On the Murder Scene (Reprise Records, 2006) (Live-CD + 2 DVD-er)
  • The Black Parade (Reprise Records, 2006)
  1. «The End.»
  2. «Dead!»
  3. «This Is How I Disappear»
  4. «The Sharpest Lives»
  5. «Welcome to the Black Parade»
  6. «I Don't Love You»
  7. «House of Wolves»
  8. «Cancer»
  9. «Mama»
  10. «Sleep»
  11. «Teenagers»
  12. «Disenchanted»
  13. «Famous Last Words»
  14. «Blood» (skjult spor)
  • The Black Parade Is Dead! (Reprise Records, 2008) (2 Live DVD-er)
  • Danger Days: The True Lives Of The Fabulous Killjoys
  1. «Look Alive, Sunshine»
  2. «Na Na Na [Na Na Na Na Na Na Na Na Na]»
  3. «Bulletproof Heart»
  4. «Sing»
  5. «Plantery [GO!]»
  6. «The Only Hope For Me Is You»
  7. «Jet-Star and the Kobra Kid/Traffic Report»
  8. «Party Poison»
  9. «Save Yourself, I'll Hold Them Back»
  10. «S/C/A/R/E/C/R/O/W»
  11. «Summertime»
  12. «Destroya»
  13. «The Kids from Yesterday»
  14. «Goodnight, Dr. Death»
  15. «Vampire Money»
  • Conventional Weapons (2012-2013)
  • Number One
  1. «Boy Division»
  2. «Tomorrow's Money»
  • Number Two
  1. «Ambulance»
  2. «Gun»
  • Number Three
  1. «The World Is Ugly»
  2. «The Light Behind Your Eyes»
  • Number Four
  1. «Kiss The Ring»
  2. «Make Room!!!!»
  • Number Five
  1. «Surrender The Night»
  2. «Burn Bright»

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «My Chemical Romance - Interview with Gerard Way». MusicPix. 5. mai 2005. Archived from the original on 12. juni 2010. Besøkt 27. november 2019. 
  2. ^ «Ep#24 - Gerard Way». The Boo Crew. 17. september 2018. Besøkt 27. november 2019. 
  3. ^ «My Chemical Romance: "Return"». 31. oktober 2019. Besøkt 27. november 2019. 
  4. ^ My Chemical Romance 22. mars 2013 Arkivert 25. mars 2013 hos Wayback Machine.
  5. ^ Daniel Kreps (31. oktober 2019). «My Chemical Romance End Six-Year Break, Announce Reunion Show». Rolling Stone. Besøkt 27. november 2019. 
  6. ^ Joe Smith-Engelhardt (1. november 2019). «MY CHEMICAL ROMANCE REUNION SHOW SELLS OUT ALMOST INSTANTLY». AltPress. Besøkt 27. november 2019. 
  7. ^ Emily Zemler (6. november 2019). «My Chemical Romance Announce More Reunion Shows». Rolling Stone. Besøkt 27. november 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]