Mygalomorphae

Mygalomorphae
Brachypelma smithi (Theraphosidae), en uvanlig fargerik art
Nomenklatur
Mygalomorphae
Pocock, 1892
Populærnavn
mygalomorfe edderkopper
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseEdderkoppdyr
OrdenEdderkopper
Økologi
Antall arter: ca. 2500, 84 i Europa
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler, men mest i tropene
Inndelt i
  • se Systematisk oversikt

Mygalomorphae er en gruppe av edderkopper. Denne gruppen av forholdsvis primitive edderkopper omfatter alle de store artene som gjerne blir referert til som «taranteller», selv og de egentlige tarantellene til hører familien Lycosidae i gruppen Entelegynae.

Øynene sitter ganske samlet oppe på forkroppen

Mygalomorfe edderkopper er middelsstore til svært store edderkopper, de fleste er brunlige til svarte på farge. Kroppen er ofte sterkt hårete. Chelicerene er store og vendt slik at klørne vender bakover, ikke innover som hos Araneomorphae. Så mygalomorfene angriper ved å hugge, ikke ved å bite slik som Araneomorphae. De åtte øynene sitter ganske samlet midt oppe på forkroppen. Kjønnsorganene hos denne gruppen er forholdsvis enkle. Hos de fleste familiene er ett par av spinnvorter forlengede og stikker ut bak som et par "haler".

Disse edderkoppene spinner ikke fangstnett. Noen er jagende edderkopper, men de fleste sitter i ro i en silkekledt gang, ofte dekket av et lokk av silke og svært godt kamuflert. Fra denne gangen går det ut snubletråder av silke som varsler edderkoppen om at et passende bytte nærmer seg åpningen. Edderkoppen spretter da ut fra åpningen og griper byttet. Den beveger seg oppsiktsvekkende raskt tatt i betraktning at disse dyrene ellers virker ganske trege.

Giftige arter

[rediger | rediger kilde]
Chelicerene har klør som peker bakover, her Aname atra (Nemesiidae)

Som de aller fleste edderkopper har de giftkjertler som munner ut i chelicerenes klør. Men, i motsetning til hva mange tror, er bittet til de fleste av de store artene ganske harmløst. Gruppen omfatter imidlertid også noen meget giftige arter, best kjent er Atrax robustus som lever i et område rundt Sydney i Australia. Denne er en av få edderkopper der det er stor fare for at et bitt kan ta livet av et voksent menneske. Dette har imidlertid ikke skjedd på en god del år fordi sykehusene i det relativt begrensede området der arten finnes har stående beredskap med behandling og motgift for personer som blir bitt. En del arter har neslehår som lett brekker av (edderkoppen kan også selv aktivt brekke dem) og kan skape alvorlige helseproblemer, mer enn edderkoppens bitt.

Populære kjæledyr

[rediger | rediger kilde]

Noen mygalomorfe edderkopper blir svært store, og kan også leve lenge, i visse tilfeller opptil 30-40 år. Dette har gjort dem til populære terrariedyr. Siden dette er tropiske dyr krever de fleste jevnt høy temperatur, men ellers er de ikke særlig kravstore. En ulempe er at disse artene for det meste er nattaktive og sitter mest i ro om dagen. Noen arter, blant annet de fargerike Brachypelma-artene, antas å være truet fordi for mange blir fanget inn for å selges som kjæledyr.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Slektskapsforholdene mellom edderkoppene er – gjengitt i hierarkisk skrivemåte – som følger:

Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Aakra, Kjetil. 2004. En innføring i edderkoppenes verden. Insekt-Nytt 29 (1/2) side 4

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]